tirsdag 18. august 2009

For mye tid - eller endelig nok tid?

Har hatt mye tid de siste dagene. Ikke det at døgnet har hatt flere timer, jeg har bare brukt dem på en litt annen måte.

Da får man tid til å surfe mye på nett, tenke, surfe litt til og liksom grave seg innover fra tri-blogg til tri-blogg og enda videre. Og enda mer tenking, og verst av alt; planlegging og målformuleringer og det som bedre/verre er. Laktattester, trege og hurtige muskelfibre, watt, våtdrakter, O2 opptak, intervall, langtur, sykler, hjul, resultalister, klær, sko, teknikkutstyr til svømming og matlaging(!) må vel være ernæring jeg mener? (men neida)

Underlig nok er det summen av alt dette som gir motivasjon. Jeg hadde nesten trodd at det var litt omvendt. At liksom motivasjonen fikk deg til å "gjøre" alle disse tingene. Ikke at alt dette rundt faktisk gir motivasjon.

Jeg kjenner at jeg føler den vikelig dype motiasjonen, den som kan vare litt lenge, kommer så deilig sigende inn over meg. Jeg er ikke mett, selv om alt har pekt nesten loddrett oppover i år. Sub 10, merke i ski-birken (som var den første flerårige trenigsmålsetningen min, og jeg var langt unna da jeg begynte på veien fra påskeskiløper i 2005) til info så er jeg oppokst på denne plassen: http://www.gulesider.no/kart/;jsessionid=aPQgPn1BYiX8-p5DVm#lat%3D8680981.21335%26lon%3D546164.59828%26zoom%3D6%26layers%3D0B000%26userLon%3D543718.6133717833%26userLat%3D8646737.424654893%26tab%3Daddress der det er bedre forhold for vannski, og litt snø sånn ca. annenhvert år.


Neste år - da... Og om det ikke blir så flott som i år, ja nesten stagnering, så er jeg faktisk forberedt på det også. Men treningen skal gjøres med forsatt mål om fremgang. Dette er tross alt nytt for meg, men jeg har funnet et miljø jeg ønsker å være i. Så skal jeg tappe dere alle for de beste rådene og de lureste løsningene. Sesongen er ikke slutt,og jeg er skadet, men jeg ser fremover, det er et virkelig godt tegn.


Jeg trodde jeg virkelig ville savne fotball, men angrer nesten at jeg ikke kuttet ut, eller trappet ned før. Savner miløet og det tette daglige kameratskapet selvsagt, men 100% faste trenings-eller kamptider 4-5 ganger i uka er tøft å kombinere med samboer og to barn. Tar litt tid med triatlon også, men da kan jeg velge å trene kl. 0600 eller kl. 2400 for en del. Så får det ikke hjelpe at vi ikke alltid er like flinke til å komme sammen for å trene, men det har vel også en sammenheng med forrige setning...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar