tirsdag 25. august 2009

Tilbake i trening

Da er endelig skadeperioden over! Fryktelig vondt i 3 dager så gikk det gradvis bedre, og etter en uke var jeg symptomfri. Jeg holdt ut de (selv)pålagte treningsfrie dagene, og var fullt og helt i ro t.o.m. søndag ettermiddag da jeg hadde 80 min sykkeltur, som ble litt lenger og litt "hardere" enn planlagt, så den gikk faktisk inn som en treningsøkt. 45 min på rulla til en miserabel fotballkamp, i går. I dag klinte jeg til med en hard 4x4 bakke, terreng økt på MTB! (se under, m/innlagt tømmerrydding) Så blir det hvile og en kort sykkeltur før Birken på lørdag. Har vel mildt sagt ikke hatt noe optimal oppladning, men er i det miste skadefri, så det får bli det det blir på lørdag. Satser på "en fin tur over fjellet" som de sier de som ikke vil legge noe press på seg selv.

fredag 21. august 2009

Tilstede - Bogstad trenings tri.

Så fikk jeg endelig kommet meg innover til hovedstaden til en viktig begivenhet. Nei, jeg snakker ikke om Lance Armstrong, selv om det også hadde vært svært fint å få med seg. Her må det prioriteres, og det betyr jo som kjent ikke bare å velge (det er lett), men altså også å velge bort (som ikke alltid er like lett). Det jeg snakker om er Bogstad trenings tri.

Syntes liksom ikke at det kunne gå en hel sesong i klubben (min første riktignok) uten å være tilstede på Bogstad. Og tilstede er vel akkurat passende ord. Jeg deltok ikke, da jeg må passe på løftet til med selv om å ikke trene før søndag (tror den lette sykkeløkta blir tidlig på søndag...) Reiste innover utelukkende for å ta tiden, treffe klubbvenner, andre venner, og kanskje få noen nye venner. Javel, så var ikke motivene 110% uegoistiske, jeg måtte jo også rett og slett se hvor løypa går for å være klar til en senere anledning! Men tibake til tilstedeværelse: I arrangementskomiteen (vi var jo faktisk 3 stk) så ble det litt at "den halte måtte leie den blinde." Ikke det at "Propellen" er blind selv om jeg er litt halt for tiden, men dere skjønner hva jeg mener... Jeg hadde aldri vært på Bogstad (eller i nærheten) og de to damene i komiteen er der vel heller ikke hver gang? Men, vi fikk tatt både tider og mellomtider og dette gikk etter komiteens egen mening svært så greit. Tror alle fikk riktige tider også. Dette må jeg gjøre igjen, helst delta da, men å "arrangere" var egentlig ikke noe stress det heller.... Nå må det vel sies at damen(e) gjorde det meste av jobben, inklusiv å medbringe hjemmebakt, men likevel noen må jo si "klar ferdig gå" og starte en klokke.....

Poenget mitt var vel egentlig at jeg hadde en fin kveld på Bogstad, selv uten å trenings-konkurrere.

tirsdag 18. august 2009

For mye tid - eller endelig nok tid?

Har hatt mye tid de siste dagene. Ikke det at døgnet har hatt flere timer, jeg har bare brukt dem på en litt annen måte.

Da får man tid til å surfe mye på nett, tenke, surfe litt til og liksom grave seg innover fra tri-blogg til tri-blogg og enda videre. Og enda mer tenking, og verst av alt; planlegging og målformuleringer og det som bedre/verre er. Laktattester, trege og hurtige muskelfibre, watt, våtdrakter, O2 opptak, intervall, langtur, sykler, hjul, resultalister, klær, sko, teknikkutstyr til svømming og matlaging(!) må vel være ernæring jeg mener? (men neida)

Underlig nok er det summen av alt dette som gir motivasjon. Jeg hadde nesten trodd at det var litt omvendt. At liksom motivasjonen fikk deg til å "gjøre" alle disse tingene. Ikke at alt dette rundt faktisk gir motivasjon.

Jeg kjenner at jeg føler den vikelig dype motiasjonen, den som kan vare litt lenge, kommer så deilig sigende inn over meg. Jeg er ikke mett, selv om alt har pekt nesten loddrett oppover i år. Sub 10, merke i ski-birken (som var den første flerårige trenigsmålsetningen min, og jeg var langt unna da jeg begynte på veien fra påskeskiløper i 2005) til info så er jeg oppokst på denne plassen: http://www.gulesider.no/kart/;jsessionid=aPQgPn1BYiX8-p5DVm#lat%3D8680981.21335%26lon%3D546164.59828%26zoom%3D6%26layers%3D0B000%26userLon%3D543718.6133717833%26userLat%3D8646737.424654893%26tab%3Daddress der det er bedre forhold for vannski, og litt snø sånn ca. annenhvert år.


Neste år - da... Og om det ikke blir så flott som i år, ja nesten stagnering, så er jeg faktisk forberedt på det også. Men treningen skal gjøres med forsatt mål om fremgang. Dette er tross alt nytt for meg, men jeg har funnet et miljø jeg ønsker å være i. Så skal jeg tappe dere alle for de beste rådene og de lureste løsningene. Sesongen er ikke slutt,og jeg er skadet, men jeg ser fremover, det er et virkelig godt tegn.


Jeg trodde jeg virkelig ville savne fotball, men angrer nesten at jeg ikke kuttet ut, eller trappet ned før. Savner miløet og det tette daglige kameratskapet selvsagt, men 100% faste trenings-eller kamptider 4-5 ganger i uka er tøft å kombinere med samboer og to barn. Tar litt tid med triatlon også, men da kan jeg velge å trene kl. 0600 eller kl. 2400 for en del. Så får det ikke hjelpe at vi ikke alltid er like flinke til å komme sammen for å trene, men det har vel også en sammenheng med forrige setning...

Skadet - ja. Alvorlig - tror ikke det.

Fin fremgang også siste døgnet. Krykkene er lagt bort, og jeg "går" rundt i huset. Smertene ved feil bevegelse er tydelige også i dag, men på langt nær så intense. Har fått mer eller mindre kvalifserte gjetninger på diagnose, og selv mener jeg at denne; piriformissyndromet, som går på nerve i klem, nok den mest presise: http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=22564, den passer faktisk meget godt! (takk for tipset!)

Ser altså ut til å være isjasnerven som kommer i klem p.g.a. kraftig irritasjon i muskel like ved denne.

Kanskje litt farlig med slik selvdiagnostisering (heter det det?), men det meste annet er jo forsøkt hos helsevesenet (som jeg forøvrig er godt fornøyd med i dette tifellet)

Noen sitat fra pasienthåndboka som understøtter "diagnosen":


"Hvordan stilles diagnosen?
Sykehistorien gir mistanke om diagnosen. For legen er utfordringen å utelukke andre mulige forklaringer på plagene
." (Det stemmer i allefall)


"Lidelsen oppstår oftest hos veltrente personer med kort, kraftig og dårlig uttøyd muskulatur" (kort, (kraftig) og dårlig uttøyd muskulaur stemmer svært godt)


"Skaden kan oppstå på ulike måter. I noen tilfeller er det snakk om overbelastning ved gjentatt aktivitet, som oftest oppstår p.g.a. lange gåturer, løping og hard/uvant styrketrening." (trenger vel ikke kommenteres..)


"Lokalisering av smertene er ofte upresis, den kan kjennes i hoften, halebeinet, setet, lysken og i nedre del av leggen." (vondt alle disse stedene utenon leggen)

Behandling:
"Det viktigste tiltaket er avlastning." (det virker! )

"I tillegg bør du tøye piriformismuskelen, gjerne flere ganger om dagen." (SKAL begynne når smertene blir borte)

"Ved intense plager kan en kur med betennelsesdempende midler (NSAIDs) mildne plagene. Eventuelt kan du også ha nytte av fysikalsk behandling." (volaren tar jeg, og blir jo friskere for hver dag. Får se om jeg går for noe fysikalsk behandling også etterhert.)

Eneste som egentlig bekymrer meg litt nå er at det står at lidelsen kan bli kronisk. Men med tilstrekkelig tøying bør vel det kunne unngåes! Har i år nemlig ikke invistert ett eneste minutt på tøying. Ja - jeg vet......

mandag 17. august 2009

Skadet - ja. Alvorlig - vet ikke, kanskje?

Etter to litt harde økter på sykkel, 5x5 onsdag og Colting styrketråkk torsdag hadde eg en ren restitusjonsøkt på fredag; 40 min med lett spinn på lav sone 1 puls. Se under:
Absolutt ingen symptomer når jeg gikk av sykkelen på fredags kvelden, og planen var en lett løpetur før frokost lørdag. MEN, da kom jeg ikke ut av senga. Kun lett murring i lyske, innside lår og bak på setemuskel/muskelfeste? inn mot benet som er midt inne i skinka liksom, når jeg var i ro, men ved bevegelse: AUUU. Som å stikke kniver inn i både lyske, skinke og innside lår, 99,99 % inmobil. Jeg snakker skikkelige smerter ved bevegelse; (kaldsvette, kvalmebyge og tåresprett, sviktende ben og fall). Det å løpe med krampe, eller strekk for den del, er behagelig i forhold!
Tilnærmet smertefri når jeg låg/satt, men all bevegelse som kan ha noe innvirkning på høyre hofte, lyske, lår utløste smertene. Tok ca. 5-10 min å få på seg klær. Å reise seg opp krevde planlegging og gjerne et par tre avbrutte forsøk.
Hele lørdag gikk uten noen endring. Søndag morgen kom, og alt var akkurat like vondt.
Søndagen ble tilbragt hos helsevesenet i Grenlandtraktene, legevakt og sykehus - Blodprøver, røntgen, ultralyd, strekk og bøy, bank og bend, flere blodprøver, og ble trillet rundt i rullestol.
Resultat: Mye ble eliminert, men ingen diagnose (ikke brokk, ikke, blindtarm, ikke blodpropp, ikke brudd, ikke infeksjon, ikke leddbetenelse, ikke ditt og ikke datt og alle blodprøver er helt fine!) Eliminasjonsmetoden endte opp med kanskje en senebetennelse ett sted ved hofte/lyske..... Kommer det så brått, uten noe forvasel og bokstavelig talt over natta? Og er det SÅ JÆVLIG VONDT??
Medisin: Voltaren og en uke med 100 % hvile. Sykemeldt i 11 dager. Får lov til å sykle Birken om 2 uker dersom jeg er symptomfri om 7-8 dager...Akkurat nå er ikke sykling eller noe som helst fysisk aktvitet det som er øverst på ønkelista. Litt uvant det...
I dag, mandag er det bedring å spore. Kommer meg litt rundt på flatmark og smertene ved "feil" bevegelse er ikke så intense. Påkledning tar fremdeles litt tid. Håper å legge vekk krykkene i morgen. Finner uansett ikke noen fornuftig måte å buke dem på, det funker best å liksom bare slepe benet etter seg. Dersom fremgangen fortsetter kan jeg sikkert gå nesten normalt om et par dager!!
Er "jernmannen" begynt å ruste?

torsdag 13. august 2009

Tiden etter Kalmar

Ja, tiden er brukt til mye hvile. Motivasjonssvikt, eller fornuftig behandling av kroppen?

Tok helt fri fra all trening i 5 dager. Lett svømmeøkt på 1500 meter på fredag. Ny hvileperiode frem til søndag da det ble en rolig sykkeltur på 90 min. Fotballkamp på mandag, ut med strekktendenser tidlig i andre omgang. Hvile på tirsdag, strekken var i allefall ikke alvorlig, kjentes helt greit ut denne dagen.

Først i går, på onsdag, begynte jeg egentlig å trene igjen. Reiste også om bord på jobb:-) Hadde da en grei økt på rulle, 5x5 min.

I dag fulgte jeg opp med Colting styrketråkk. Kjenner at motivasjonen faktisk er til stede, selv om jeg nå ikke har et klart definert mål. (Bedre tid enn i fjor på Birken, det blir liksom litt vagt og væravhengig...) Men, kroppen kjennes helt fin ut, ingen kjenning med strekken, og Kalmar er 99 prosent ute av systemet....

mandag 10. august 2009

Kalmar 2009

Vel, da var årets store begivenhet over. Litt godt, men nok mest vemodig...hva skal motivere meg nå?

Uansett her følger en Race Report:

Målet:
Målet om under 11 timer ble satt før nyttår, tatt litt ut av luften og proklamert i mars. Resultatene utover i sesongen tilsa at det var litt for lett, gitt at det ble bra forhold. Enkelte mente at jeg kom til å klare 10:30. Vel, jeg satt og "lekte" litt med tall etter NM-lang i Holmestrand. (det ble i praksis mer en studie enn lek, men interessant - og moro) Jeg sammelignet egne tider fra alle slags konkurranser med konkurrentenes tider fra Kalmar tidligere år. Ikke noe eksakt vitenkap med andre ord, men følgende dukket opp som teoretisk mulig:
Svømming: 1:15
T1: 3
Sykkel: 5:10
T2: 2
Løp: 3:30
TOTALT 10:00
Dette var i allefall ikke for enkelt, og kanskje heller ikke helt innfor rammene av et riktig satt mål, altså med ca. 50% sansylighet for oppnåelse. Det ble vel mer som en magisk drøm. Spesielt det å løpe på 3t30min. Har kun løpt en maraton før, på mølle!! og da på 3t33min. (Norseman ikke medregnet) Men løpskalkulatorer sier at det skal være mulig, så...

Dagene før:
Ankom Kalmar torsdag ettermiddag. Reiste nedover med familie og bobil for påfølgende ferie, men greit å bo skikkelig både før og etter konkurranse, så vi bodde på Stadshotellet... Alt av fysiske forberedelser var unnagjort hjemme før avreise og det etter plan, kun ren opplading gjenstod.

Både spiste og sov godt de siste to døgnene. Litt sight seeing på fredag. Kom ikke i seng før kl. 23 på fredagen, men det betyr ikke så mye, gode 5 timers søvn natten før er akkrat nok dersom man er utvilt i utg. pkt. Var litt grumsete i halsen (airconditon?), men satte dette rett inn på "den mentale kontoen" og tenkte ikke mer på det.

Alt utstyr ble klargort på fredagskvelden inkl. drikke og næring etter planen, som var slik:
o,5 l sportsdrikk og 1/2 energibar ca. 1/2 time før start.
1 dl nutridrink i T1
6 dl. nutridrink i aerobottle i ramma på sykkel
1,3 l sportsdrikk i aerodrink-bottle i bøylen på styret. (påfyll underveis)
0,7 l sportsdrikk i flaske i stativ bak setet.
1,5 energibar og 2 gel i veske på ramma.
1 dl nutridrink i T2
3 gel til løpingen, 1 beger vann og et beger sportsdrikk/cola på hver drikkestasjon på løpingen.

Race day:
Opp kl. 0430. Frokost med kornblaning med nøtter og rosiner som alltid før konkurranser. La i tillegg på med appelsinjuice, vann, egg og en halv kopp kaffe. Dette føltes bra.
Ganske tidlig på plass i skiftesonen, ca. kl. 0550. Siste kontroll av utstyr, toppe opp med luft i dekk (til 8 bar), ned til merking osv. Kort "joggetur" på 5 min og toalettbesøk i egen bobil, som var parkert like ved (praktisk, ikke kø i allefall!) På med drakt 20 min før start, og 2-3 min svøm for å se at alt er ok. KLAR!

Svøm:
Plasserte meg noe noe bak de beste,og midt i feltet, hadde vel 50-100 stk foran meg. Ganske kaotisk de første par hundre meterene, måtte faktisk innom brystsvøm en del ganger. Var akkurat så langt fremme at jeg rakk å svømme noen meter feil der teten rundet feil bøye, men tapte mikroskopisk på dette. Etter runding av første (riktige) bøye startet det å ligne på svømming. Noe sjø, men for egen del var dette ikke noe særlig problem, heldigvis. (fikk kanskje endelig litt fordel av å være sjømann i kystvakten?!) På innsiden av stenmoloen ble det igjen litt trengsel. Rundet på 34:41 uten å ha brukt for mye krefter.

Besemte meg for å svømme på litt på andrerunden, og kom raskt opp i et felt på 3-4 stk. Der fant jeg noen stoore føtter å drafte på. Hang på disse føttene lenge, svømte opp på siden et par ganger da jeg sytes kursen ble litt feil, men slapp meg ned igjen ved bøyene. Cruiset inn til 34:56 på andrerunden og en svømmtid på 1:09:36 - og det uten å være nevnevedig sliten, ikke svimmel en gang! Ikke verst det for å være første gang jeg svømmer 3800 meter i ett strekk. (Norseman 2007 var altfor kort.)

T1:
Drakten halveis av på løpestykket frem til T1, resten gikk greit av. På med hjelm,sokker, sykkelsko og briller og deretter innta en halv nutridrink. Knota litt med sykkelskoa. Tid: 3:12, helt ok.

Sykkel:
Skjema til 5t 10 min tilsier 1:43:20 på runden, eller 34,84 km/t i sittfart. OK - da runder vi av til 35! Startet som vanlig hardt på syklingen, og tok gjen flere, deriblant Gerhard før første veding. Kjente motvinden, og gledet meg til tilbaketuren. Ikke verre vind enn at zipp plate bak, og zipp 808 fremme fungerte fint. Syklet nok noe fort på førsterunden for jeg jente litt napping i lyske og innside lår. Rundet på 1:39:14- altså for fort, spesielt under disse forholdene.

Andre runde gikk liksom bare forbi, roet tempoet litt og var mer forberedt på lange flater med motvind. Denne runden gikk på 1:42:12. Fikk spist og drukket akkurat det jeg hadde planlagt. (MEN burde abolutt planlagt med inntak av salt). Lurte faktisk en stund på om jeg kunne komme under 5 timer på syklingen... det hadde vært fint å ha litt i banken før nesten urealistike 3:30 på løpingen.

På sisterunden på sykkel kom alle syptomene; vond nakke, korrygg, murring i kneet, stiv lyske osv. Brukte alle små "kneiker" til å komme meg opp av tempostilling, og nå gledet jeg meg faktisk til å starte på løpingen. Ble likevel en ok sisterunde på 1:45:37, og totalt 5:07:02. Fkk ikke sett på race-klokken inn til T2, og hadde ikke noe klokke med eksagt totaltid, men mente å ha mellom 5-10 min å gå på i forhold til skjema, og fikk dermed trua på at dette kunne gå under 10 timer!

T2:
Av med hjelm og sykkelsko. På med joggesko, innta 1 dl nutridrink. Grabbe 3 gel, og ut å løpe. Tid: 1:32 Kan ikke regne med noe raskere når jeg valgte å ikke bruke quick laces. Jeg synes skoen sitter bedre med vanlig snøring. Bruker quick laces på alle distanser kortere enn IM.

Løp:
3t 30 min det vil si 1t 10 min pr runde, eller 12,06 km/t. Nå hadde alt gått min vei hittil i dag, så jeg la meg på 13 km/t, altså litt over race-fart men regnet med å tape litt på drikkestasjoner, evt. toalettbesøk osv. Samt at det nok kom til å gå litt senere på slutten. Førsterunden gikk ganske greit. Kjente at jeg måtte ta i for å holde farten, men jeg hadde ikke reget med at dette skulle bli komfortabelt! Rundet på 1:08:46 altså godt foran skjema.

Etter 3-4 km på andrerunden skjønte jeg at dette kom til å bli alt annet enn komfortabelt. Allerede her måtte jeg tenke en drikkestasjon av gangen og ta meg sammen for å ikke begynne å gå. Innvilget meg selv ca. 50 meter gange i.f.m. hver drikkestasjon, og startet med cola i steden for sportsdrikk, begynte også å spise litt potetgull. Denne luksusen hadde jeg tenkt å vente med til tredjerunden. Etter vending på andreunden var viljestyrken oppbrukt, og jeg måtte gå litt også mellom noen av drikkestasjonene. Jeg begynte å tvile sterkt på om sub 10 var innen rekkevidde. Jeg inngikk en avtale med kroppen om at dersom jeg passerte på under 8:45 (og alså hadde mer enn 1:15 til disp. på sisteunden, så skulle jeg gjøre et reelt førsøk. Andreunden tok tid som sagt, og gikk på 1:15:09. Passeringen var på 8:44 og litt, og jeg var dermed igjen mentalt klar for et h...ete i noe under 1t og 15min til!

"PAIN IS TEMPORARELY, GLORY IS FOREVER!" Et fint ordtak å ta med seg ut på denne runden. Jeg så også at Arne Olav kom stadig nærmere, og han kom fort. Det ble også et mål å se hvor lenge jeg kunne holde han bak meg. De mentale kreftene holdt stand til like etter vending 35 km. Da kom første gå parti utenom drikkestsjon på denne runden. Ved 36-37 km kom krampene plutselig, det gjorde Arne Olav også. Skulle akkrat til å gå og tøye litt når han løp forbi og sa at det måtte jeg ikke gjøre! Neivel, i forsvaret er vi vant til å motta ordre, så jeg klistret meg til ryggen hans og brukte all fokus til hvert neste skritt for å unngå en skikkelig krampelåsing. Holdt følge til neste matstajon, der jeg som vanlig gikk noen meter. (kan ikke huske at jeg gjorde noe særlig for å oppmuntre deg Arne, jeg følte jeg hadde mer enn nok med meg selv, men tusen takk for all din oppmuntring!!) Jeg hadde fremdeles ikke noe nøyaktig klokke, men det hadde Arne Olav, så jeg antok at han hadde kontroll. Da var det "bare" å ikke slippe den ryggen for langt foran. Ryggen ble likevel lenger og lenger og lenger foran. Da var oppgjørets time inne: JEG HADDE IKKE TENK Å SLITE SÅ MYE FOR Å AKKURAT IKKE KLARE SUB 10!!!!! Ved 40 km startet jeg en langspurt, med logikken: Holder det inn så blir det sub 10, kommer en fullstendig låsing i krampe, så er i allefall alt tatt ut! Til min store overraskelse og ikke minst glede, så gikk det bare lettere og lettere jo fortere jeg løp. Det ble som en spurt på en 5 km, og jeg tok godt innpå Arne Olav. Hørte publikum si at det var litt av en fart i det jeg passerte, og følte meg uovervinnelig. Jeg VISSTE at dette kom til å gå veien. 1:13:26 på sisterunden 3:37:21 på løpingen, og ikke minst 9:58:42 SOM SLUTTID.

Jeg er en triatlet! Om jeg ikke tar feil er jeg med den tiden inne på lista over de 100 beste IM resultatene gjennom tidene av normenn. Det betyr ikke så mye. Men det å nå en skikkelig tøff målsetting, det gir en tilfredstillelse.

Dette skrev jeg på Oslofjord forumet 11. mars i år:
"MÅL: Som de sier litt lenger nord i landet; Tiden går ikke - den kommer, det kommer alltid ny tid! Sant nok, men uansett alt over 11 timer vil være en skuffelse. Eneste positive med det måtte være en sinnsyk motivasjon til å trene noe alldeles bortihampen neste år for være "sikker" på å klare det. Men med evt. så mye trening blir vel målet 10 timer, og så har vi det gående.."

Vel, da har det gått litt fort frem! Hva blir nå målet og motivasjonen? Sykle under 5 timer OG løpe under 3:30? Det er i allefall noe å bygge videre på........