VM Ironman på Hawaii

Hadde vel egentlig skapt litt forventning og fallhøyde med å si at ingen av de andre konkurransene i 2015 var av særlig betydning - KUN Hawaii som gjaldt for meg denne sesongen. Var dette bare en grei unnskyldning for å kunne levere "bra" plasseringer,  men ikke topp prestasjoner, gjennom de likevel relativt store konkurransene som jeg tross alt deltok i tidligere i sesongen? (3.plass i IM 70.3 Pescara. 3. plass i IM 70.3 Haugesund. 4. plass i AXTRI og 18.plass i VM 70.3 i Østerrike) Må innrømme at jeg innimellom var litt undrende selv.... Men jeg VET jo at om jeg skal prestere på mitt absolutt beste, så må jeg virkelig gjøre jobben 100% i forkant, på alle områder, og det hadde jeg jo ikke gjort før nå inn mot VM på Hawaii. Lett å være "breial" i ettertid når det har gått bra, men selv om det er mye vitenskap bak det å komme i knallform, så er det alltid en viss usikkerhet og X-faktor inne i bildet.

Inngangen til konkurransen ble satt allerede i fjor når Allan flyttet den norske løyperekorden ned til 9:15:50. Målet mitt var å sette ny rekord! Som vanlig så lekte jeg en del med tall, og veide opp mot realisme; hvordan fordele innsats mellom sykkel og løp for raskest mulig sluttid? For på svømmingen hadde jeg kun mål om å kopiere 1:05 som jeg hadde i 2013, og var bra fornøyd med. På mine to starter i 2011 og 2013 har jeg fått det tøft på løpingen i varmen, og endt opp på hhv 3:21 og 3:27 - det sier seg selv at det ikke blir rekord av de løpssplittene. Etter mye kalkulering, analysering av egne og andres tidligere resultater (og bruk av "Best bike split" programvaren osv.) så endte jeg opp på denne planen:
1:05
3
4:52
3
3:11
= 9t 14 min  og dermed ny rekord med en knapp margin.

Abisiøst å sette 3:11 på løpingen når det betyr 10 min forbedring av løpiingen fra tidligere år, men jeg sa tidlig at jeg skulle løpe under 3:15, og det måtte også uansett til om det skulle bli rekord. Kanskje passivt å sette 4:52 på sykkel når jeg hadde 4:49 i 2013 på en litt dårlig dag?? NEI, for i 2013 var det superforhold....

Med fasiten tilgjengelig nå etter løpet, så må jeg innrømme at jeg er litt stolt over kombinasjonen plan/gjennomføring. Løpet hadde nemlig disse split tidene:

1:05:36
3:12
4:51:04
2:54
3:09:32
= 9t 12 min 18 sek (bommet jo "grovt" på løp :-) men heldigvis riktig vei...)

At jeg treffer så presist er jo selvsagt også en del tilfeldig mht forhold osv, men f.eks så tar programvaren Best Bike Split høyde for sannsynlig vær (vind)-forhold på konkurransedag ut fra statistiske data for angitt dato og klokkeslett! de seneste x-antall år, så en stor grad av kvalifisert gjetning er det så definitivt likevel.

Til forandring fra tidligere år, så skulle jeg sykle virkelig hardt i starten for å komme opp i feltet, og dermed forhåpentligvis kunne nyte godt av å ligge på 10m til de som sykler mer i mitt tempo. Hadde derfor høy watt output den første timen, før jeg hadde så jevn watt som mulig de neste 3,5 timene, og bevisst syklet svært lett siste 20 min inn til T2. En litt annerledes plan m.a.o. Hadde dermed over 250W første timen, og 180W siste 20 min, mens midtpartiet var mer normalt rundt 220-225W. Totalt så ble Normalisert watt på 223 som var 5W mer enn planlagt, og det Best Bike Split programvaren indikerte at jeg måtte ha for å sykle på 4 t50 min med statistiske forhold og med mitt oppsett på utstyr og posisjon på sykkelen. Altså veldig presist! Sykkelforholdene var nok hverken veldig lette eller veldig tøffe, men en helt vanlig dag i Kona. Vi hadde faktisk generelt gode forhold i 13-14 mil, men fikk tøff motvind derifra. (Med denne watten i 2013, så hadde jeg nok syklet på rundt 4:40....?)

Må innrømme at det satt langt inne å slippe opp såpass mye så lenge før T2, men jeg ville ha GODE bein ut på løp! Merket jo også at det ble veldig varmt når vi nærmet oss T2. Temperaturmåler på sykkelcomputer viser at det var 34-35 grader de siste 2 timene på syklingen, og det er en god del varmere enn normalt selv for Hawaii. Jeg var veldig påpasselig med å kontinuerlig helle vann over meg for å holde kroppstemp så lav som mulig underveis på hele sykkeldelen - og var bortimot kontinuerlig gjennombløt...

Inn i T2 så kjente jeg at dette skulle bli en VARM løping, men samtidig så hadde jeg meget gode bein etter den rolige avslutningen på sykkelen. Jeg klarte å "telle" sykler i T2, og da vet du at du er langt fremme i feltet :-) Jeg anslo at jeg var ca topp 100. Fasit sier nr 106 inkl. dame og herre proffer.

Etter den lille kneika ut av T2 så kikket jeg ikke på gps, men la meg på den farten jeg følte var "komfortabel" og løp slik i noen minutter før jeg sjekket klokka: 3:45 i km tid. Ok, det er uansett for fort. Roet bevisst ned og løp moderat og kontrollert til neste km tid kom opp: 4:00 og fremdeles mye fortere enn jeg hadde tenkt, men når jeg løp veldig lett på denne farten, så tenkte jeg at det fikk bare stå til... jeg kunne sikkert trenge litt "minutter i banken" til varme-helvetet som ventet på Queen K. highway. Ut av T2 fikk jeg også sekundering på at jeg var nr. 2 av de norske og ca 10 min bak Lars Christian, og da tenkte jeg faktisk at med en superløping så skulle han få kamp til døra om å bli beste nordmann (og evt. ny rekordholder...) Overraskelsen var derfor stor når jeg tok han igjen allerede etter ca 7 km. Det var tydelig at varmen allerede hadde tatt det beste ut av ham. Virkelig synd at han ikke hadde helt dagen for han har kapasitet til minst pallen tenkte jeg når jeg passerte. Egne tanker om pallplassering var fremdeles 100% fraværende. Jeg løp styggfort de første 16-17 km, og km tiden var stadig under 4:00, men med et toalettbesøk og ekstrem påpasselighet med å innta mye drikke og næring og sørge for nedkjøling med myyye is i ALLE drikkestasjoner, så ble snittfarten likevel mer "normale" 4:10-4:15. Hadde i alt 3 toalettbesøk underveis på løp (det var ikke mulig å få presset ut en dråpe mens jeg løp, så jeg måtte innom toalettet 2 ganger for urinering, og det tredje besøket var åpenbart at måtte foregå inne på et toalett, da noe annet hadde vært i overkant ekkelt...)

Ut på lavaslettene på Queen K. så begynte farten å merkes, men jeg løp fremdeles på 4:15-4:20 fart, og med etterlengtede næringspauser med mye nedkjøling på alle matstasjoner så ble snittfarten likevel pene 4:25-4:30. Møtte proffene langt ute på Queen K. og skjønte da for alvor at jeg var i ferd med å gjøre et godt løp, for tidligere hadde jeg jo møtt dem inne i byen... Først ved Energy Lab så begynte jeg å virkelig måtte jobbe med meg selv. Det var også her jeg begynte å telle plasseringer. Etter det mitt slitne hode kunne kalkulere, så måtte jeg da være fryktelig nære topp 50 totalt? Kunne det være mulig? Videre begynte jeg også for første gang å fundere på om det da kunne holde til topp 5 og podium i klassen min?? Hadde jo en drøm om topp 10, men ville ha vært fornøyd med topp 20 også. MÅLET var jo løyperekorden. Etter en hard kamp opp bakken fra Energy Lab, så løsnet det litt igjen, og jeg kunne fortsette å løpe på 4:20 fart, og altså med alle "pausene" i drikkestasjonene fremdeles holde snittfarten under 4:30 som tilsier 3:10 i løpssplitt. Jeg hadde stålkontroll på at jeg måtte løpe på under 3:12 for å ta rekorden! Dere vil sikkert ikke tro det, men allerede ved passering 35 km var jeg helt sikker på at dette gikk veien! Løp greit på 4:20 fart og tok meg tid til å safe med "lange" stopp i drikkestasjonene for påfyll og nedkjøling. Kroppslig og muskulært var jeg i forbausende fin form, men føttene var kjøttkaker etter å ha vært gjennomvåte i maaange timer. Merket at mer eller mindre hele fotsålen var "løs" på høyrefoten, men heldigvis med relativt lite smerter. Selvsagt merket jeg kjøret, men fremdeles var dette kontrollert! Første "målpassering" (den mentale ved 40km) finner sted på Toppen av Palani road. Herifra er det bokstavelig talt bare nedoverbakke inn til mål. 2 km med seiersrunde og ellevill jubel.... Forsøkte å spurte litt siste kilometeren, men tapte den spurten ettertrykkelig mot en danske og en annen kar, men gav egentlig fullstendig f.... Hadde også underveis helt glemt noe mer tankevirksomhet rundt plasseringen i klassen min. Kom på det akkurat når jeg så målseglet og tenkte på de 2 som løp forbi på de siste meterene..... Men gleden av å se 9:12 på tavla når jeg krysset streken var mye større enn å evt miste en plassering eller to! Etter 10 sek med pur glede, så sa kroppen og hodet tydelig ifra om at NÅ vil vi også hvile. Ble skikkelig svimmel og uvel og måtte støttes mot medic-teltet, men kom meg til hektene før vi var fremme der, så jeg fikk en kopp vann og slapp videre til athlete garden :-)

Når jeg analyserer løpingen nå etter løpet, så er jeg meget fornøyd. Løpingen på Hawaii er ikke lett. Ikke bare er det varmt og med høy luftfuktighet, men det er faktisk også over 300m høydeforskjell... På konkurransedagen i år var det i tillegg også faktisk en del varmere enn det som er vanlig. Jeg skal absolutt ikke skryte på meg noe som helst, men jeg er 99% sikker på at jeg med denne løpsprestasjonen hadde løpt sub 3 i "normale" løype/temperaturforhold (altså ikke her på Hawaii) men f.eks. i Klagenfurt, Barcelona eller liknende. (Jeg ser av loggen at jeg brukte ca 3 min bare på toalettbesøkene, og ytterligere totalt  drøyt 6-7 min i drikkestasjonene i tillegg til varmebelastningens betydning...) Dette bekrefter testene jeg har gjort den siste tiden som har vist at jeg aldri har løpt så bra som nå! Morro.

Etter noen hyggelige minutter ble jeg gjort oppmerksom på at jeg sannsynligvis var på pallen i min AG. Måtte krøke meg bort til resultatservice og sjekke, og joda ganske riktig; nr 3 i klassen min og nr 45 totalt stod det. (viste seg å være 47 siden topp 2 dame pro også var foran...) En fantastisk bonus og nok en opptur på en allerede kanonbra dag. Slik ser premien for 3. plass i Ironman World Championship ut:



Må også innrømme at det er litt tilfredsstillende at totalplasseringen min er bedre enn det Allan Hovda hadde når han satte rekord. Ikke fordi akkurat den plasseringen betyr såååå mye, (topp 50 i totalt i VM Ironman er absolutt en prestasjon å være stolt av, men det var ikke det som var fokuset mitt) men det viser med stor troverdighet at løpet mitt var en god prestasjon, og ikke bare en god tid satt på en dag med lette forhold. For forholdene var i beste fall middels. Løpingen var nok noe av det varmeste som har vært? Vi fikk riktignok litt skyer siste halvtimen, men ellers så ble vi stekt i solen på hele løpingen. Som Jan Frodeno sa i talen sin på premieutdelingen når det begynte å regne: "NÅ regner det!? I går hadde jeg lett gitt halvparten av premiepengene (altså halvparten av $120 000) for å få noen dråper regn på en glødende kropp.."

Kunne ha skrevet myyye om hva jeg har gjort av forberedelser til dette løpet, men det blir nok litt for de veldig spesielt interesserte, så jeg lar være. Men jeg kan nevne at innkvartering i hus uten aircondition er en av tingene - og ja det er varmt og klamt, men gir god varme-akklimatisering og ikke aircondition-hals...
Og videre er mat medbrakt fra Norge en annen ting. Osv. Osv.

Må selvsagt takke min nærmeste familie og hele det store støtteapparetet (storfamilien med foreldre, søsken, og hele hurven) som også i år er med til Hawaii :-) De heier for 100 og gir en god og nødvendig trygghet i hverdagen. Min samboer Victoria fortjener absolutt også cred: Det blir bl.a. vasket en solid mengde med treningstøy ila et år....og jeg får også frihet til den ene egotrippen etter den andre i form av treningsleire i inn- og utland ila lange forberedelser. Takk, det er helt avgjørende!

Og til sist takk til Smartfish næringsdrikker og hele Team Smartfish-Fuji for positivitet og livs/trenings-glede....og spesielt Kari Flottorp Lingsom som gjør en stor innsats på mange områder for teamet, og spesielt med å legge til rette, og skaffe gode støttespillere på utstyrsfronten.

Folka i Fredrikstad triatlonklubb, som består av en herlig miks av personligheter, fortjener også en takk.... 

Utstyret jeg benyttet i konkurransen var bl.a:
Fuji Norcom 1.3 fra Birk Sport
Hjul fra Unaas SS-55/SS-80 kombinasjon
Hjelm og briller fra Rudy Project (Sportsbrille, Provista)
Salming speed løpesko.

Sikkert glemt noen her jeg fremdeles koker litt i varmen, men dere skal alle vite at jeg setter stor pris på alt som blir lagt til rette for at jeg skal kunne yte så bra som mulig. 

  

 

 

MAHALO!

VM Ironman 70.3 Zell am See

Skulle egentlig ikke delte her ihht planen før sesongen, men litt endringer på konkurranseplan (droppet Alpe d'Huez triathlon bl.a.) gjorde at jeg hadde anledning og lyst når det først var såpass "kort" reisevei. Hadde ikke deltatt om det var på et annet kontinent for å sei det på den måten.... Nå når det er over, så kan jeg ikke si at jeg angrer. (eller kanskje bittelitt når jeg landet mandag kl 1910 i Sandefjord etter 9t reise, og hverken sykkel eller annen bagasje kom, og nattevakter frem til torsdag morgen ventet allerede fra kl 2000 samme kveld...)

Uten å på noen måte "unnskylde" eller snakke ned egne mål og forutsetninger, så må jeg si at for å være et VM, så la jeg ikke akkurat 110% i forberedelsene og oppladningen til konkurransen. Jeg stilte absolutt ikke uforberedt, men vet at jeg ville ha gjort en del ting annerledes om det var dette jeg virkelig ville satse på. Når jeg i ettertid ser hvor bra plasseringen ble, så er det nesten så jeg undrer på om jeg kunne ha fått et kjemperesultat med å gå all in her..... men NEI, det er jo langt i fra sikkert, og det er og blir 70.3. Selv om det var et supert arrangement med riktig VM atmosfære og alt det der, så vil nok fortsatt Hawaii være min store greie, rasjonelt eller ikke.

La inn en solid treningsuke i syd-Spania frem til tirsdag før konkurransedag, og rakk så vidt hjemom å snu i en dag før en nattevakt på jobb frem til fredag morgen kl. 0700. Med avgang kl. 0905 fra Sandefjord, så ble det både litt hektisk og lite (ingen) søvn, men "valgte det jo selv da... Fikk både sykkel og bagasje helt frem til München, og etter hvert også en romslig leiebil med plass til hele support teamet og reisefølget, som var min bror Ståle, og Ove Haugen - en tidligere og fortsatt god støttespiller og sparringpartner. Takk for en flott tur og god hjelp og support. Bodde på andre siden av innsjøen, og hadde det dermed perfekt med kun noen få km inn til start/mål, og samtidig litt unna att kjas og mas som blir med 5000 Ironman-deltagere, men support m.m. i en liten by.. (det var vanlig IM 70.3 konkurranse på lørdagen mens VM gikk søndag)

Kjørte gjennom sykkelløypa på lørdag ettermiddag når den åpnet igjen etter lørdagens konkurranse, og tenkte: Fy f... han som vant på lørdagen sykla på 2:18 -det kunne jeg ikke fatte at var fysisk mulig. Fikk heller ikke kart og løypeprofil til å stemme, og joda ganske riktig, vi hadde nok bomma på en avkjøring - vi skulle aldri sykle innom Bishoshofen.... Fikk likevel sett 90% av løypa (og i tillegg et kjent skihoppsted :-) )

Med start kl 1120 på søndag, så var det bare å vente i det lengste med å bli grilla ute i sola, så jeg ankom skiftesonen ca halvtimen før denne stengte, og fikk ordnet de siste småtingene.
Ble likevel varmt nok å vente i over en time i over 30 plussgrader...

Var optimistisk mht egen svømme- og sykkelform, men hadde små forhåpninger på løp, siden det hadde blitt mange sykkelmil den seneste perioden... det var puljestert ihht Age Group, og dermed ca 300?? i min startpulje. Jeg la meg omtrent midt i feltet, og langt fremme. Kom veldig godt ut, og fulgte faktisk omtrent fronten av feltet første 100m, men ble så pakket skikkelig inn, og havnet i et par reale "slosskamper". Ble nok litt passiv og unnvikende etter det. Skjønt "litt" er vel et understatement - før jeg visste ordet av det, så befant jeg meg helt alene kanskje 70-80 meter til høyre for resten av feltet. Det ble ikke noe mer slåssing i feltet kan du si.... Var kanskje ikke mentalt forberedt på så mye slossing i et så lite felt - men DET er jeg i alle fall nå minnet på før Hawaii. Forsøkte å gli inn igjen mot ca riktig side av innsjøen om ikke annet, men hver gang jeg så opp, så var jeg like langt unna bøyene og resten av flokken. Kan nok ikke skylde på strømforholdene heller! Tangering av vendingsbøyene klarte jeg å få til, men på tilbaketuren så bar det ut til høyre igjen. Helt bortinatta navigering med andre ord, skjønner ikke hvordan det var mulig i verdens enkleste svømmeløype som var 935m rett frem, 30m til venstre og 935m tilbake.... Som du skjønner, så ble det ikke mange føtter å ligge bak. Jeg følte likevel at jeg svømte minst OK pluss, bare alt for langt. (Garmin sier nesten 2070m) Når jeg da svømte på 30:22, så er det mulig jeg hadde vært nede på 28-tallet, og dermed fornøyd, med litt bedre nautisk orientering... (ja - jeg er utdannet, og jobber som navigatør....)

T1 var lang, men forløp sånn omtrent som den skal.

Var litt spent på om jeg hadde så mye punch i bena som jeg antok på sykkel, og jeg syntes det svarte bra allerede fra start. Ikke "normal" opplevelse ut på syklingen, der jeg vanligvis fyker forbi mange i starten, man merker at nivået var "litt høyere" enn i en vanlig 70.3 konkurranse. Jeg plukket likevel syklister jevnt og trutt. Etter ca 10 km kom det en so tok igjen meg, og det var bare å legge seg drøye 10m bak, å bli fraktet inn i stigningen. I bakken fortsatte kjøret, og jeg måtte jobbe ganske hardt for å "bli med" oppover. og bakken var laang; 14 km totalt, men et par bratte km i hver ende. inn i det bratteste partiet mot toppen var faktisk 2-3 stykker av sykkelen og gikk!! Her slapp jeg også taket i mitt lokomotiv, og holdt med klokelig under terskelwatt. Akkurat her ble jeg faktisk syklet forbi av 5-6 stk... Over toppen, så hadde jeg bestemt meg for å kjøre ganske friskt utfor, og plukket sikkert 30 plasser på nedkjøringen. Mye merkelig utforkjøring, og jeg måtte over i venstre kjørefelt ved et par anledninger, uten at det på noen måte var noen fare involvert i det, men med streng håndheving av reglene, og en dommersykkel der akkurat da, så kunne jeg vel faktisk ha blitt disket!? Sikkert tåpelig å ta denne risikoen, men tenkte ikke engang på det der og da, siden det var den mest naturlige ting å gjøre i de situasjonene som oppstod. Etter det bratteste partiet, så var det et langt strekke med slakt utfor. Her var jeg dessverre ganske alene, men så noen et godt stykke foran, og ønsket å få litt hjelp i de lange flate partiene på ca 40 km inn til T2. Jeg kjørte derfor hardt i en periode for å komme opp til dem, og fikk etter hvert kontakt. De siste 3 milene var vi 3 stk som jobbet lovlig og bra sammen. meg selv og 2 dansker fra min AG. Vi tok igjen mange på siste milene, og jeg hadde fremdeles gode bein, og var like under planlagt wattbelastning. For å gi meg selv en liten mulighet til å løpe noenlunde bra, så roet jeg helt ned de siste 2-3 km, og nærmest trillet inn til T2. Syklet på 2:23:43, og jobbet meg opp fra 133 til 23 plass! Det var langt bedre enn ventet. Men ante jo ikke dette når jeg var i T2 - siden det ikke var lett å få oversikt/telle sykler.

T2 gikk også ca. etter planen, mistet visiret på hjelmen, men kastet ikke bort 3 sek på å snu for å hente det...

Følte meg bra når jeg løp ut, men allerede etter 2 km kjente jeg at løpebeina ikke var noe bedre enn fryktet... utgangsfart på 3:55 ble endret til 4:10 - og så startet kampen. Mine to danske venner fra syklingen fikk hammeren raskt, og førstemann gikk allerede etter 3 km. Andremann sto og tøyde etter 4 km. det var altså ikke bare jeg som ikke hadde helt dagen på løp. Ved passering gjennom byen første gang fikk jeg sekundering på at jeg var ca. 6 min bak teten i min AG. Nærmere enn jeg trodde altså, men hvilken plassering jeg hadde da det ante jeg ikke. Tenkte vel at det måtte være sånn rundt 50???  At det ville bli varmt regnet jeg jo med siden det var drøye 30 grader, og dermed at tiden kunne bli bortimot det samme som jeg hadde i varmen i Italia i Juni, altså nærmere 1:28. Planen var likevel å sikte på 1:25 som burde være fullt mulig, men skjønte tidlig at dette ikke var dagen for det. Det gikk skikkelig tungt helt frem til rundt 15 km, da fikk jeg en opptur, og hadde 3-4 km med godt driv ned mot 4:00 fart, men ved 19 km når spurten og oppturen burde komme, så gav jeg nesten f... Holdt det noenlunde sammen, og holdt plasseringen min, men orket ikke å mobilisere til å ta ut det aller siste. 1:31:25 er vel det sakteste jeg noen gang har løpt på en 70.3 konkurranse, varme eller ikke.... Heldigvis ikke sååå overraskende at det ble slik, og har vel god tro på at de neste ukene vil bringe meg tilbake til (og en del over) normal løpsfart.

Totaltiden ble da 4:33:50, som gav 18 plass i M40-44. Veldig fornøyd med plasseringen, men svømme og løpeprestasjonen var jeg ikke fornøyd med. Alltid lett å kutte minutter av sluttiden sin etter at men er kommet i mål: "Dersom om att vissom" og så videre. Det var laaangt opp til seieren, med ikke avskrekkende 5 min opp til topp 10, og 9 min opp til pallen. Med en solid jobb i året som kommer, og et optimalt løp, så kanskje det er muligheter i Australia neste år?? Vi får se...

Mange takk til familie og alle støttespillere som gjør det mulig å holde på.
Fuji Norcom sykkel fra Birk sport og SS-80 hjulsett fra Unaas var en knall kombinasjon også denne gang. Hjelm og briller fra Rudy Project og løpesko fra Salming. (løp i dame! speed modellen denne gang, og det var i alle fall ikke skoene sin feil at det ikke gikk fortere.. :-)  Og sist men ikke minst nok en gang takk til Smartfish!

Nå er det bare å nullstille, og gjøre jobben 100% de neste ukene frem mot Hawaii.

IM 70.3 Italy, Pescara

En litt underlig følelse å dra til utlandet for å "kun" kjøre IM 70.3 - vanligvis betyr jo slike turer en full IM for min del... Følelsen ble ikke mindre underlig av at konkurransen ikke var en "A-prioritet konkurranse". Dette siste betyr i klartekst at jeg ikke har kjørt vanlig formtoppingsopplegg. Turen var først men som en familie/ferietur, men av ulike årsaker, så ble det ikke helt det likevel, men reisefølge, støtteapparet og heiagjeng hadde jeg likevel i bror Ståle og svigerinne Line Beate - takk for turen og hjelpen!

Reiste ned fredag, med fly til Roma og leiebil derifra til Pescara. (det hørtes jo lett ut....MEN styr unna Goldcar! Forsøk på svindel på høylys dag..) Uansett, vi kom etter hvert frem til Pescara, og etter rask innsjekk på hotellet med påfølgende sykkelmekking, så ble det så vidt tid til en tur gjennom deler av sykkelløypa før mørket tok overhånd. Da er det fint å ha med følgebil...

Lørdagen var planen å både svømme, sykle og løpe en kort tur; men kroppen, temperaturen (30-35 grader), og ikke minst hodet, ble til sammen enige om å gjøre ingenting denne dagen.... Bare registrere seg, sjekke inn sykkel og forsøke å komme i konkurransemodus. Det siste var i grunnen den tyngste jobben. Sett i ettertid var dette sikkert en god beslutning, for leggene var ikke akkurat "race ready"...

Etter tolkning av egen kropp/form, løype og temperaturforhold, så antok jeg en sluttid rundt 4t 30 min. Regnet med å svømme helt ok og sykle bra, mens jeg hadde små forhåpninger om å løpe særlig fort. 30 - 2:30 og 1:25-1:30 var de antatte splittene. Noe dårlig sykkelsplitt tenker du kanskje, men løypa er teknisk, og har også ca. 1100 høydemeter.

Veldig sein start på meg, med start kl 1250, så dette ble også en litt merkelig setting. Vanligvis så foregår jo forberedelser nesten i mørke og i levelige temperaturer. Slik var det absolutt ikke denne dagen: Stekende sol og nesten 35 grader. Ventet derfor i det lengste med å reise til start, og gjorde de siste forberedelser i skiftesonen som absolutt sistemann og ble "kastet ut" kl. 1110.... Fant da en restaurant med aircondition og toalett. Litt bedre det enn å stå ute i solsteiken i toalettkøen med 200 andre :-)

Måtte til slutt ut i sola, og ble grilla i 30 min på stranda, de siste 5 i gummidrakt... Badetemperaturen var 23,5-24 grader, i grenseland for å få lov til å bruke våtdrakt altså. (PRO måtte kjøre uten)
Vinden hadde nå tatt seg opp litt, og det ble smårufsete på svømmingen med både pålandsvind og strøm. Det gikk derfor ganske seint og tungt de første 500m ut til første bøye, etter runding av den (ja jeg rundet den, i motsetning til mange andre...) så ble de en del bedre med sidevind/strøm. Men jeg gledet meg like fullt til neste rundingsbøye og medvind og medstrøm. Dette legget med superforhold gikk fort, men jeg var litt (veldig) lite smart, og lot meg drifte for langt inn mot stranda, og måtte derfor svømme skrått motstrøms hele det siste legget for å komme unna bølgebrytere og kunne runde siste bøya og sette kursen inn mot den laaaanggrunne stranda. Ble en del meter med delfinhopping før jeg begynte å gå/småløpe.

Titta på klokka opp av vannet, og drøye 32 min var vel ikke akkurat det jeg hadde ønsket, emn like fullt ikke noen overraskelse. Løp fort inn til, og gjennom T1, og gjennomførte denne godt.

Kom meg ut på sykkel, og fikk meg raskt en overraskelse; ganske tøff vind rett i mot med en gang vi km ut av byen, men det var verre at jeg fikk merkelige wattregistreringer. Pusha på ganske tøft, men likevel var registreringen under 200W. Slik var det stort sett gjennom hele syklingen, og åpenbart feil. Hvorfor vet jeg ikke, siden kalibrering m.m. var utført. Men feil tall er verre enn ingen tall, så da ble det "amish" style resten av veien, siden jeg også kjørte uten pulsbelte. Syklingen var mildt sagt todelt; første 50-55 km med tøff motvind og all stigningen, og siste 40km med medvind og nett o nedoverbakke, men de siste 25 ca flatt. Snittfart på drøyt 33km/t første 50 og over 46 km/t siste 40 km sier vel sitt. Var til tider meget tøff vind, og måtte faktisk flere ganger ut av bøylen for å ha kontroll i sidevind-partiene. Veiene så enkelte steder ut slik de gjør en høstdag i Norge med mye løv og småkvist, men tøffe sykkelforhold er i grunnen en fordel for meg, så jeg klagde ikke.. :-) Kan vel si at jeg raste opp igjennom feltet, og suklet på midtstripa i store deler av løypa, men jeg er så enkelt skrudd sammen at det gir litt motivasjon å kontinuerlig feie forbi syklister. Visste jo godt at 2:30 betyr 36 km/t i snittfart, så jeg undret litt på om syklingen var god nok når jeg så at snittfarten var så lav i starten, men med vind og stigning, samt opplevd belastning, så var jeg ikke så bekymret. Med den hyperraske avslutningen, så økte snittfarten betraktelig, og jeg endte opp på 37,58 km/t og dermed sykkeltid 2:23:54. Så får edt ikke hjelpe at min registrering av løypa kun var 89km... :-) Og syklingen viser seg i ettertid å ha vært meget bra siden det var beste sykkeltid i min AG, og 2-3 minutter raskere enn nestemann. Mener likevel at jeg traff med intensiteten selv uten wattmåler. Jeg visste at sykkelformen var bra. I medvinden var varmen høyst merkbar, og følte jeg ble kokt allerede den siste timen på sykkelen. Oppsummert, så kan jeg også slå fast at Fuji Norcom er en sykkel det er mulig å sykle fort nok på - i den grad jeg har vært i tvil om det!?!

Ante ikke hvordan jeg lå an inn i T2, men det var jo svææært få sykler i stativene der min AG holdt til, men det var flere enn jeg likte; tror jeg kom til 5-6 stk. Hadde jo håpet å være litt lenger fremme, siden jeg regnet med å tape noen plasser på en antatt svak løping. Kasta et blikk på temperaturmåleren på byens torg i det jeg løp ut av T2, den viste da 35..... Fikk sekundering midt på førsterunden at jeg var nr 2 i min AG, og ca 3 min bak lederen. Det var jo en positiv overraskelse (sikkert noen som hadde brutt, eller ikke dukket opp til start som hadde syklene i T2...) Kort etter sekunderingen ble jeg løpt forbi av en i min AG. Han hadde veldig lett gjenkjennelig tri drakt som var i kamuflasjefarger- og mønster. Måtte jobbe helt fra starten av på løpingen. Forsøkte å ta ryggen når jeg ble løpt forbi, men slapp etter 5-600 meter. Løp i grunnen veldig jevnt hele løpet på 4:10-4:15 fart, men det er jo minst 15-20 sek for seint pr km. Det løsnet faktisk litt i leggene utover i løpingen, men da hadde utmattelsen begynt å gjøre seg gjeldende, så farten forble den samme. Ser at de aller fleste har løpt vesentlig senere siste halvdel enn første, så avslutningen kan jeg være sånn ok fornøyd med. På starten av sisterunden tok jeg også igjen mannen i kamuflasjedrakten, og antok at jeg hadde løpt med opp igjen på 2. plass siden jeg ikke hadde blitt løpt forbi av noen andre som jeg hadde registrert. Kom i mål på 1:28:20 på løp, og altså midt inni det tidsområdet jeg regnet med (fryktet). I tillegg så var jeg 24 sek bak andreplassen. Hadde tatt inn igjen en del på andreplassen siste halvdel av løpingen, men altså ikke alt. Det viste seg etter hvert at det var 2 brødre som begge hadde slik "unik" kamuflasjedrakt.....Like greit jeg ikke visste det, for da slapp jeg å gå heeelt i kjelleren for å kjempe om andreplassen (eller kanskje ikke?) Salming speed skoa var et godt valg av sko. Kunne sikkert ha brukt distanse eller race også, men speed er jo et fint kompromiss mellom disse to!

Fasit ble 4:30:58 og 3. plass i AG40-44. Altså veldig nærme de antatte 4t 30min :-) Nr 17 totalt av 1500 deltagere er også innafor. Mer overraskende at tiden (helt teoretisk selvsagt) hadde holdt til 7. plass i PRO-feltet! Løpet gav i grunnen ingen overraskelser ut over dette, men bekreftet vel omtrent alt det jeg "visste" fra før. Godt fornøyd med både plassering og gjennomføring, og takket også ja til VM plassen for VM  IM 70.3 i Østerrike 30. august. En periode med fokus på å få leggene tilbake til sitt normale nå, og så videre mye fokus på løp frem mot Haugesund, så bør det bli en bra konkurranse også der. Der får jeg også starte i det seedede NM feltet sammen med proffene. Det gir nok en liten fordel på svøm, kanskje en bitteliten "ulempe" på sykkel, avhengig av hvordan jeg får til svømmingen i forhold til de konkurrentene det bør være mulig å komme opp av vannet sammen med. På løp bør det absolutt være en fordel når man ser, og vet hvordan man ligger an.
 

Oppsummering av 2014

Jeg hadde to hovedmålsettinger for 2014-sesongen: Få et bra resultat på Norseman og sub-9 timer med tilhørende Hawaii-billett på IM Barcelona. Med 3. plass på Norseman og 8:48:42 i Barcelona, som sikret både Hawaiibilett og 2. plass i AG 40-44, så var sesongen absolutt en suksess.

Norseman er det "alle" spør om når du holder litt på med triathlon i Norge, og siden tri-debuten (på Norseman) i 2007 har jeg måttet svare at; "joda, jeg har deltatt, og ble vel plasseringsmessig et sted mellom nr 50-60 og hadde sluttid på rundt 14,5 timer..." med andre ord noe jeg ikke lenger syntes var helt representabelt for hva jeg i de siste sesongene mener jeg har vært god for... så enkelt var altså motivet for 2014 deltagelsen. (og så er det jo en skikkelig opplevelse uansett da!) Var seedet som nr. 10 og hadde kanskje egentlig vært fornøyd med alt bedre enn 10. plass. Nå hadde jeg imidlertid en god dag, og andre hadde småskader og mindre gode dager, så da holdt det jammen til pallen. Men nå skal det sies at jeg kom i noe bedre form enn antatt akkurat til Norseman, og kroppsvekten var også lavere enn den har vært noen gang de siste 20 årene.

Det desiderte hovedmålet var imidlertid IM Barcelona. Allerede etter 9:58 i Kalmar i 2009 så sa Goldie at jeg skulle kjøre sub 9 en dag.....Jeg hadde ikke noe mål om det da, men siden 9:24 i Zürich i 2011 har målet definitivt vært å klare under 9 timer på IM distansen en dag. Har hatt to bra forsøk før, med 9:09 i Barcelona i 2012 og 9:01 i Klagenfurt i 2013, men måtte altså vente til oktober 2014 for å oppnå den drømmen. Løpet i Barcelona var meget bra, men likevel ikke optimalt. Jeg hadde en god svømming litt over timen i halvvanskelige forhold, syklet på 4:35 under meget gode forhold, men jeg løp på 3:08, som er noen minutter bak det jeg hadde håpet..... men jeg syklet nok kanskje litt i overkant, siden det ved mer testing i høst, viser seg at stages-wattmåleren min er gjerrig på å dele ut watt, og faktisk viser bortimot 10 watt mindre enn Computrainer rulla mi! Skulle tro at jeg burde ha funnet ut av det leeeenge før Norseman til og med, men altså ikke.

Vel, hva kreves så for å få til det ovennevnte? Det er jo selvsagt et spørsmål som sikkert har mange svar, men for meg har det betydd ca 500-550-600 og 662 timer spesifikk triathlon-trening de siste 4 årene.

Jeg (og dere?) liker/misliker kanskje å tro at jeg har stålkontroll på hvert sekund med trening til enhver tid. Dette er kanskje en ganske riktig betraktning stort sett, men akkurat i 2014 så endte jeg opp med over 60 treningstimer mer enn det jeg planla i januar - en grov "bom" med andre ord :-)
Jeg trente totalt 662 timer i 2014, som fordelte seg slik:

Sykkel: 382 timer og 9959 km, 58 % (skulle ha tatt en tur til gitt.... kanskje har jeg uregistrerte km på rulla?)
Løp: 155 timer og 1836 km, 23 %
Svøm:93 timer og 255 km, 14 %
Annet: Ski, styrke osv 32 timer, 5 %

Frem til jeg fikk bekreftet eliteseeding til Norseman på høsten 2013, så var planen å sykle litt mindre enn før, og fokusere litt mer på løp. Men siden løypa i Norseman er som den er, så ble den tanken utsatt et år, og jeg valgte å fortsette med myye sykkel frem til august, og heller fokusere litt mer på løp fra august og inn mot IM Barcelona i oktober. Nå løp jeg likevel, etter egen mening, meget sterkt med 4:05 løpssplitt på Norseman. Det er så vidt jeg vet tredje raskeste løpssplitt noen gang, bak Allan Hovda i år, og Henrik Oftedal i rekordløpet. Den gode løpingen skyldes nok mest en kombinasjon av løypeprofil sammen med lav kroppsvekt og riktig pacing på sykkel, men viser også at jeg bør kunne heve meg noen hakk på løp gjennom 2015 sesongen. Det er i alle fall et konkret mål.

Vel, hva er så planen for 2015? Det skal jeg komme nærmere tilbake til, men jeg skal i alle fall ikke trene mindre enn i 2014! Og jeg skal nok løpe såpass mye at jeg er nærmere 3:00 enn 3:30  på løpingen på Hawaii den 10. oktober! Men planer er planer - jobben må gjøres også!