Etter "stang, stang, stang ut" i Zürich i juli, forsøkte jeg å få en plass i Kalmar for et nytt forsøk på å kvalifisere meg til Hawaii. Når det ikke var mulig å få tak i en plass på noe vis, så ble Hawaii byttet ut med Barcelona. Flere årsaker til det: Hawaii og Challenge Barcelona går sånn ca. samtidig på året om man ser litt stort på det. Det er greit med tanke på sesongopplegg for neste år. Jeg hadde det samme generalprøve-opplegget i 2010, da jeg også kjørte Barcelona etter et mislykket kvalifiseringsforsøk tidligere i sesongen (men i 2010 var jeg igrunnen ikke i nærheten av å klare kvalifiseringen, og kom også inn på "ordinære" 9:43 i Barcelona) Videre er det billig, familievennlig og fin temperatur i Barcelona. Og når det passer med høstferien til barna, da er rammefaktorene gode for å få med familien og kombinere konkurranse og ferie. Men hovedgrunnen var selvsagt at løypa er rask. Flat sykkelløype og flat løpeløype kombinert med moderat temperatur gir muligheter for gode tider. Og målet mitt var en god tid, en veldig god tid, og da altså under den "magiske" 9 timers grensen. Jeg føler liksom at når man har fullført IM på under 9 timer, da er man oppe å snuser på å kunne kalle seg en slags idrettsutøver, i alefall har man beveget seg i ytterkant av mosjonist-begrepet?? Ikke det at det betyr så mye hva jeg"kaller" meg for, men innerst inne har jeg vel en drøm om å "utrette noe stort". Frem til Hawaii-kvalifisreingen i fjor, var det synonymt med å komme seg til Hawaii. Uten å ha noe å strekke seg etter, så stagnerer i allefall jeg! Så pr. nå er min definisjon av å "utrette noe stort" det å gjennomføre IM på under 9 timer. Jeg er kanskje en enkel sjel?
Min plan for å komme inn under 9 timer var som følger:
1:03
3
4:45
2
3:05
= 8:58
Videre var sekundærmålsettingen å gjøre en mer offensiv sykling enn vanlig. Hvordan jeg skulle kombinere det målet med planen om å perse med 5 min på løpingen, det lurer jeg fremdeles på.....
Slik som høsten ble, med jobbytte, totalt 2-2,5 timer pendling hver dag. Mye nytt å forholde seg til osv. Og en forkjølelse som aldri slapp taket, så svant håpet om å se 8-tallet gradvis, og sekundær-målet ble mer og mer hovedmålet. Vel, ingen unnskyldninger, men jeg lærte en del. Det må enda mer struktur, rutiner og prioriteringer på plass for å få til en så optimal hverdag som mulig. Og så MÅ det hviles nok, ellers kommer sykdomen - og den blir værende.
Et stort reisefølge på tot. 11 personer dro til Barcelona torsdag kveld; egen familie, mine foreldre, og min bror (og sponsor) Ståle med familie. Møtte også Christian Nilsson på flyplassen i Barcelona, og omsider kom busstransporten vår. Hotellet som organiserte- og tok betalt for transporten var det ikke mulig å få tak i, så det var kun sekunder unna at vi tok taxi de 7-8 milene til hotellet, flaks! Mindre flaks var det at 4-stjerners hotellet hadde fått stjernene på billigsalg. Bra hotell for all del, men IKKE noe 4-stjerners. Det var så lytt mellom rommene at du faktisk kunne høre hva de tenkte på naborommet. Og man våknet dersom de snorket litt på naborommet....Og umulig å høre forskjell på om det banket på døren til eget rom, eller til naborommet. Hotel Top Calella Palace er helt greit, men ikke mer heller.
Lett 20-25 min svømmetur i sjøen sammen med Christian på fredag formiddag. Fikk testa nye Zoot drakta, og var trygg på at den var et godt valg! Hadde også en lett 45 min sykkeltur med 3-4 innlagte KORTE drag, før jeg løp veldig lett i 20 min. KLAR, bare å hvile resten!
Lørdag var det høst i Barcelona, styrtregn og veldig mye vind. Været var så ille at vi ikke fikk sjekke inn sykler lørdag, men måtte gjøre det før start søndag. Arrangøren var redd for at ting skulle bli ødelagt/blåse av sted. Jeg var litt skeptisk til både svømming og sykling i den vinden. Svømming hadde blitt en tøff affære, sykkel hadde gått greit, men seint....Skulle jeg komme i nærheten av 8-tallet, så måtte jeg i allefall ha været med meg. Spesielt når jeg fysisk ikke var helt oppe på samme nivå som tidligere i sesongen.
Søndag var været perfekt: Lettskyet og lite vind!
AG 35-39 starter i nest siste pulje, 20 min etter proffene, og litt mindre bak de yngre AG. Så jeg hadde et håp om etterhvert å komme opp i noen gode sykkelfelt...
På start på stranden klarte jeg å forstue tommelen før vi var kommet ut i vannet. Sammenstøt mellom min tommel og sidemannens albue i det startskuddet gikk, var minst heldig for meg. Kroppen var nok så full av adrinalin, at jeg heldigvis ikke kjente de helt store smertene. Men med blodblemme, blå negl og stivt og hovent ledd, så gir diagnosen seg selv. Selv nå etter snart to uker er den ikke bra:-) Men tommelen plaget meg i veldig liten grad på svømming, og hadde ingen betydning på sykkel eller løp. (Søren også, da kan jeg ikke skylde på den heller.) Allerede etter 3-400 meter fikk jeg andre smerter å tenke på. Ny drakt, og litt dårlig påkledning?? førte til skikkelig gnagsår i nakken. stoppet 2-3 ganger underveis på svømmingen for å forsøke å rette på dette. Kjentes ut som om jeg hadde smørt nakken inn med sand i tillegg til body glide og vaselin (Du gjorde ikke det når du lukka glidelåsen min Christian??) Ellers var det en grei svømming med litt draft, og litt egenjobbing. Kom opp på 1:05:29. Det er 2,5 min bak målsetting, men likevel ikke så ille.
Litt knoting i T1, men en grei gjennomføring. Drakta var i allefall lettere å få av seg enn den gamle :-) 2:21 er helt ok.
Syklingen startet nesten som en massestart: jeg var på hugget, og ropte mye "Keep right" de første km ut av byen. Wattmåleren viste 250-260W - hodeløst! Roet litt ned, men kjørte fremdeles på, og hadde over 240W i NP den første timen, det var i allefall offensivt nok. 240W første timen ble til 230W neste timen, og 220W den tredje, før jeg endte på 208 siste timen. Dette er nok oppskriften på fiaskoløping. Christian, som startet 5 min før meg, tok jeg igjen etter ca. 75 km, og syklet noen km "sammen" med han før han slapp. Planen om å sykle meg opp til gode felt virket igrunnen bra den, bare det at jeg feide forbi alt av felt, og etter ca. 70-80 km, var det nesten bare proffer foran meg i løypa. Til og med en del av de var hentet inn med over 20 min, og distansert. Ved vending etter 77 km fikk jeg sekundering på at jeg var nr. 2 i AG. Jeg syklet første 90 km på 2t16 min det er 39,7 km/t...
Jeg var klar over at dette nok var i overkant fort, og slapp bevisst opp littegrann, og det var nok lurt.
Ved vending etter 135km fikk jeg sekundering på at jeg ledet AG min med 6 min!
Alt i alt ble ikke syklingen hodeløst offensivt, men det var en skikkelig tøff start. Jeg forsøkte å holde et visst trøkk hele veien, men fadet også en del, slik at sykkeltiden ikke ble sånn vannvittig, men jeg kom inn på 4:39:20 uten å være helt "kokt." (Vinneren i proffklassen syklet på 4t 35min...men han svømte og løp noe raskere enn meg da... ) Det kuleste med hele konkurransen var å komme inn i T2. Her var det selvsagt en del sykler på proff-stativet, men foruten de syklene, så hang det 1 -EN- sykkel som jeg kunne se :-) Totalt hadde jeg en VI på 1,04 og 225W i NP. Det er bare 5W mer enn jeg hadde i Zürich, men i Zürich syklet jeg siste halvdel hardere enn den første, det er en vesentlig forskjell med tanke på løpebein. Men forsøket om å sykle offensivt ble i allefall gjennomført.
I følge resultatlistene så var tiden i T2 47 sek. Det stemmer nok ikke. Mistenker at matta var ved inngangen til skifteteltet. Den var i allefall ikke ved utgangen. Så alle T2 tidene er nok minst 1 min feil, og tilsvarende er da løpetidene også minst 1 min feil, uten at dette spiller noen stor rolle. Jeg regnet raskt ut at 3t 10min på løpingen ville gi sluttid under 9 timer....
Var veldig i tvil om hvordan kroppen ville reagere på syklingen. Men igrunnen så var det ikke noe særlig merkbar forskjell fra normalt. (Zürich var ikke normalt siden jeg da sykla for lett) første 10 km gikk i 4:17 fart, og jeg tenkte da at drømmemålet var innenfor rekkevidde. Tingene fortsatte greit frem til 18 km, da datt pulsen 10 slag, og løpet var igrunnen over. Eller mer presist, det er da det begynner. Hadde 4:23 i snitt kilometertid de første 18 km, så det er omtrent akkurat på skjema til 3t 5min. Men herifra og inn ble det en hard kamp med meg selv. Jeg merket på alle måter at jeg ikke hadde noen god dag på løpingen, uten egentlig å kunne relatere det til for tøff sykling. Kjempet en stund hardt for å jobbe meg inn til sluttid under 9 timer, men ved passering 25 km skjønte jeg at det ikke kom til å gå.
Ved passering 32 km fikk jeg sekundering på at jeg nå ledet min AG med 9 min. tenkte da at selv om jeg løper ulidelig seint akkurat nå, så kan jeg da vel ikke tape 9 min på de neste 10 km??? Jeg bet tenna sammen, og "løp" sånn noenlunde greit de siste 10, der jeg hadde km tid på 4:44. Tok meg litt tid på oppløpssiden, og hadde noen "high 5" og en godt innøvd variant av Gangnam-style, etter avtale med barna!!! Løp på 3t 19 min etter egen klokke, (3t 21 min i følge resultatlisten, og differansen skyldes nok den nevnte T2) Målgang var etter 9t 9 min og 2 sek, som vinner av AG 35-39 med nesten 10 min margin. Men likevelvar jeg bare sånn litt over middels fornøyd. Er det noe som heter: "Mye vil ha mer?" Hadde du spurt meg rett før løpet om jeg var fornøyd med å vinne AG, og fullføre på 9:09, så ville jeg helt klart ha svart et solid JA til det. Men når tingene utviklet seg slik de gjorde, så var faktisk muligheten god til å klare sub 9. Men jeg er sikker på at den muligheten kommer igjen senere!!!! Kanskje allerede i Østerrike 30. juni neste år.
Og neste år har jeg også allerede en plan B som heter Kalmar, om jeg ikke lykkes med kvalifiseringen i Østerrike. Verden er full av muligheter! Og så har jeg kjøpt bok om svømmeteknikk, og deltar denne høsten på 2 svømmekurs på en gang. Dere er herved advart... :-)
Challenge Barcelona var nok en gang et flott arrangement. Jeg synes ikke det er helt IM kvalitet på det, men det er hyggelig og fint gjennomført. Og så er det "behagelig" med puljestart på svøm da....selv med både albuer og tommelfingre...
Regner med at jeg drar hit igjen en gang, men håper ikke det blir i 2013....
Familieferien etter løpet var også vellykket. Der et av høydepunktene var å gruse alle (inkl. Christian) i Go-cart..... :-)
Nå skal kroppen få gro litt, og øke i volum og vekt, mens jeg terper svømmeteknikk og venter på ny sykkel..... mer motivert nå enn det jeg var etter siste konkurranse i fjor...
Til neste sesong blir det kanskje også en organisatoriske endring som kan gi meg noen fordeler og et sportslig løft...? Følg med!
