En litt underlig følelse å dra til utlandet for å "kun" kjøre IM 70.3 - vanligvis betyr jo slike turer en full IM for min del... Følelsen ble ikke mindre underlig av at konkurransen ikke var en "A-prioritet konkurranse". Dette siste betyr i klartekst at jeg ikke har kjørt vanlig formtoppingsopplegg. Turen var først men som en familie/ferietur, men av ulike årsaker, så ble det ikke helt det likevel, men reisefølge, støtteapparet og heiagjeng hadde jeg likevel i bror Ståle og svigerinne Line Beate - takk for turen og hjelpen!
Reiste ned fredag, med fly til Roma og leiebil derifra til Pescara. (det hørtes jo lett ut....MEN styr unna Goldcar! Forsøk på svindel på høylys dag..) Uansett, vi kom etter hvert frem til Pescara, og etter rask innsjekk på hotellet med påfølgende sykkelmekking, så ble det så vidt tid til en tur gjennom deler av sykkelløypa før mørket tok overhånd. Da er det fint å ha med følgebil...
Lørdagen var planen å både svømme, sykle og løpe en kort tur; men kroppen, temperaturen (30-35 grader), og ikke minst hodet, ble til sammen enige om å gjøre ingenting denne dagen.... Bare registrere seg, sjekke inn sykkel og forsøke å komme i konkurransemodus. Det siste var i grunnen den tyngste jobben. Sett i ettertid var dette sikkert en god beslutning, for leggene var ikke akkurat "race ready"...
Etter tolkning av egen kropp/form, løype og temperaturforhold, så antok jeg en sluttid rundt 4t 30 min. Regnet med å svømme helt ok og sykle bra, mens jeg hadde små forhåpninger om å løpe særlig fort. 30 - 2:30 og 1:25-1:30 var de antatte splittene. Noe dårlig sykkelsplitt tenker du kanskje, men løypa er teknisk, og har også ca. 1100 høydemeter.
Veldig sein start på meg, med start kl 1250, så dette ble også en litt merkelig setting. Vanligvis så foregår jo forberedelser nesten i mørke og i levelige temperaturer. Slik var det absolutt ikke denne dagen: Stekende sol og nesten 35 grader. Ventet derfor i det lengste med å reise til start, og gjorde de siste forberedelser i skiftesonen som absolutt sistemann og ble "kastet ut" kl. 1110.... Fant da en restaurant med aircondition og toalett. Litt bedre det enn å stå ute i solsteiken i toalettkøen med 200 andre :-)
Måtte til slutt ut i sola, og ble grilla i 30 min på stranda, de siste 5 i gummidrakt... Badetemperaturen var 23,5-24 grader, i grenseland for å få lov til å bruke våtdrakt altså. (PRO måtte kjøre uten)
Vinden hadde nå tatt seg opp litt, og det ble smårufsete på svømmingen med både pålandsvind og strøm. Det gikk derfor ganske seint og tungt de første 500m ut til første bøye, etter runding av den (ja jeg rundet den, i motsetning til mange andre...) så ble de en del bedre med sidevind/strøm. Men jeg gledet meg like fullt til neste rundingsbøye og medvind og medstrøm. Dette legget med superforhold gikk fort, men jeg var litt (veldig) lite smart, og lot meg drifte for langt inn mot stranda, og måtte derfor svømme skrått motstrøms hele det siste legget for å komme unna bølgebrytere og kunne runde siste bøya og sette kursen inn mot den laaaanggrunne stranda. Ble en del meter med delfinhopping før jeg begynte å gå/småløpe.
Titta på klokka opp av vannet, og drøye 32 min var vel ikke akkurat det jeg hadde ønsket, emn like fullt ikke noen overraskelse. Løp fort inn til, og gjennom T1, og gjennomførte denne godt.
Kom meg ut på sykkel, og fikk meg raskt en overraskelse; ganske tøff vind rett i mot med en gang vi km ut av byen, men det var verre at jeg fikk merkelige wattregistreringer. Pusha på ganske tøft, men likevel var registreringen under 200W. Slik var det stort sett gjennom hele syklingen, og åpenbart feil. Hvorfor vet jeg ikke, siden kalibrering m.m. var utført. Men feil tall er verre enn ingen tall, så da ble det "amish" style resten av veien, siden jeg også kjørte uten pulsbelte. Syklingen var mildt sagt todelt; første 50-55 km med tøff motvind og all stigningen, og siste 40km med medvind og nett o nedoverbakke, men de siste 25 ca flatt. Snittfart på drøyt 33km/t første 50 og over 46 km/t siste 40 km sier vel sitt. Var til tider meget tøff vind, og måtte faktisk flere ganger ut av bøylen for å ha kontroll i sidevind-partiene. Veiene så enkelte steder ut slik de gjør en høstdag i Norge med mye løv og småkvist, men tøffe sykkelforhold er i grunnen en fordel for meg, så jeg klagde ikke.. :-) Kan vel si at jeg raste opp igjennom feltet, og suklet på midtstripa i store deler av løypa, men jeg er så enkelt skrudd sammen at det gir litt motivasjon å kontinuerlig feie forbi syklister. Visste jo godt at 2:30 betyr 36 km/t i snittfart, så jeg undret litt på om syklingen var god nok når jeg så at snittfarten var så lav i starten, men med vind og stigning, samt opplevd belastning, så var jeg ikke så bekymret. Med den hyperraske avslutningen, så økte snittfarten betraktelig, og jeg endte opp på 37,58 km/t og dermed sykkeltid 2:23:54. Så får edt ikke hjelpe at min registrering av løypa kun var 89km... :-) Og syklingen viser seg i ettertid å ha vært meget bra siden det var beste sykkeltid i min AG, og 2-3 minutter raskere enn nestemann. Mener likevel at jeg traff med intensiteten selv uten wattmåler. Jeg visste at sykkelformen var bra. I medvinden var varmen høyst merkbar, og følte jeg ble kokt allerede den siste timen på sykkelen. Oppsummert, så kan jeg også slå fast at Fuji Norcom er en sykkel det er mulig å sykle fort nok på - i den grad jeg har vært i tvil om det!?!
Ante ikke hvordan jeg lå an inn i T2, men det var jo svææært få sykler i stativene der min AG holdt til, men det var flere enn jeg likte; tror jeg kom til 5-6 stk. Hadde jo håpet å være litt lenger fremme, siden jeg regnet med å tape noen plasser på en antatt svak løping. Kasta et blikk på temperaturmåleren på byens torg i det jeg løp ut av T2, den viste da 35..... Fikk sekundering midt på førsterunden at jeg var nr 2 i min AG, og ca 3 min bak lederen. Det var jo en positiv overraskelse (sikkert noen som hadde brutt, eller ikke dukket opp til start som hadde syklene i T2...) Kort etter sekunderingen ble jeg løpt forbi av en i min AG. Han hadde veldig lett gjenkjennelig tri drakt som var i kamuflasjefarger- og mønster. Måtte jobbe helt fra starten av på løpingen. Forsøkte å ta ryggen når jeg ble løpt forbi, men slapp etter 5-600 meter. Løp i grunnen veldig jevnt hele løpet på 4:10-4:15 fart, men det er jo minst 15-20 sek for seint pr km. Det løsnet faktisk litt i leggene utover i løpingen, men da hadde utmattelsen begynt å gjøre seg gjeldende, så farten forble den samme. Ser at de aller fleste har løpt vesentlig senere siste halvdel enn første, så avslutningen kan jeg være sånn ok fornøyd med. På starten av sisterunden tok jeg også igjen mannen i kamuflasjedrakten, og antok at jeg hadde løpt med opp igjen på 2. plass siden jeg ikke hadde blitt løpt forbi av noen andre som jeg hadde registrert. Kom i mål på 1:28:20 på løp, og altså midt inni det tidsområdet jeg regnet med (fryktet). I tillegg så var jeg 24 sek bak andreplassen. Hadde tatt inn igjen en del på andreplassen siste halvdel av løpingen, men altså ikke alt. Det viste seg etter hvert at det var 2 brødre som begge hadde slik "unik" kamuflasjedrakt.....Like greit jeg ikke visste det, for da slapp jeg å gå heeelt i kjelleren for å kjempe om andreplassen (eller kanskje ikke?) Salming speed skoa var et godt valg av sko. Kunne sikkert ha brukt distanse eller race også, men speed er jo et fint kompromiss mellom disse to!
Fasit ble 4:30:58 og 3. plass i AG40-44. Altså veldig nærme de antatte 4t 30min :-) Nr 17 totalt av 1500 deltagere er også innafor. Mer overraskende at tiden (helt teoretisk selvsagt) hadde holdt til 7. plass i PRO-feltet! Løpet gav i grunnen ingen overraskelser ut over dette, men bekreftet vel omtrent alt det jeg "visste" fra før. Godt fornøyd med både plassering og gjennomføring, og takket også ja til VM plassen for VM IM 70.3 i Østerrike 30. august. En periode med fokus på å få leggene tilbake til sitt normale nå, og så videre mye fokus på løp frem mot Haugesund, så bør det bli en bra konkurranse også der. Der får jeg også starte i det seedede NM feltet sammen med proffene. Det gir nok en liten fordel på svøm, kanskje en bitteliten "ulempe" på sykkel, avhengig av hvordan jeg får til svømmingen i forhold til de konkurrentene det bør være mulig å komme opp av vannet sammen med. På løp bør det absolutt være en fordel når man ser, og vet hvordan man ligger an.
