mandag 11. juli 2011

IM Zürich

Dette har vært sesongens store mål, helt siden jeg meldte meg på i august i fjor. Dette skulle være mitt første forsøk på å kvalifisere meg til Hawaii. Riktignok deltok jeg på IM Nice i juni i fjor, men hadde vel da egentlig ikke noe mål om å kvalifisere meg, men drømmen var jo der....Og drømmen var så levende at jeg allerede hadde meldt meg på Challenge Barcelona samme år, for å ha en generalprøve på det å kjøre IM i starten på oktober mnd.

Mange og lange forberedelser har vært gjort: Nnoen er beskrevet her på bloggen tidligere, som investering i nytt trenings- og konkurranseutstyr, og ikke minst det å tilegne seg kunnskap om hele konseptet triatlon og trening/konkurrering i de tre grenene.

Løyper, resultatlister og tider for å få Hawaii-slot i Zürich ble gransket nøye, og veid opp mot hva jeg realistisk sett kunne trene meg opp til å klare. Dette er også beskrevet tidligere her på bloggen. Som dere ser av det innlegget, konkluderte jeg med at 9t 24min kunne holde (det var den tiden den siste Hawaii-plassen gikk på i fjor)

Mine realistiske splitter ble da:

1:03 - 0:04 - 4:57 - 0:03 - 3:17. Med sluttid 9t 24 min.

Ettersom sykkelløypa ble forlenget med 3,5 km pga. veiarbeid ville nok sykkeltiden bli noe over 5 timer i år. Det oppdaterte tidsskjemaet mitt sa altså nå 9t 29min.

Dro nedover allerede onsdag morgen for å ha god tid til både aklimatisering dersom det var veldig varmt, og for å få en skikkelig treningsøkt i løypene på torsdagen. Samt ha litt god tid dersom uregelmessigheter skulle oppstå. Og litt uforutsette ting ble det. Ble nødt til å bytte hotell pga. nattklubb i etasjen under rommet mitt!! Fant etter mye leting et flott hotell med stillhet! Men prisen den snakker vi ikke om; 5-sifret beløp for 5 døgn på enkeltrom er i overkant dyrt!!!

Alle formaliteter før løpet gikk unna helt smertefritt. Sweitsisk presisjon og nøyaktighet!

Tidlig på start på race day tilfelle punktering el.l. Men alt gikk fint, og jeg hadde god tid.

Svøm:
Var litt passiv i plassering i svømmefeltet, stod litt ut til siden, og sånn ca. 1/3 frem i feltet. Hadde overraskende bra plass de første 100-300 meterene, men så ble det veldig mye slossing. Ved første runding var det masse usikkerhet i feltet om man skulle rundt eller mellom de to bøyene som låg der. Vi skulle rundt begge, men 2-300 stk. tok veien mellom. Jeg la meg da etter dem, men det ble ropt fra kajakkene at vi skulle rundt, så jeg snudde - det var det et par hundre stykker både før og etter som ikke gjorde. Men jeg er tilhenger av å gjøre ting etter reglene! Og mener bestemt at ærlighet lønner seg i det lange løp. Jeg brukte 32 min på første runde, og antok at andre runde, med mindre slossing, ville ta omtrent like lang tid selv om denne var littegrann lenger. Antagelsene mine var ganske riktig, og jeg kom etter egen klokke opp av vannet på ca 1:05. Jeg var et par minutter etter planen, men har i forkant sagt at jeg ville være fornøyd med alt under 1:05. Så OK, men ikke mer heller.

T1:
Både sykkelraden og sykkelplassen hadde jeg merket med knall orange bånd, så det var lett å finne. Når T1 var organisert som en vanlig triatlon, men alt utstyret ved sykkelen, så går skiftingen litt raskere enn det som er vanlig i IM konkurranser.
Etter det som føltes som en middels gjennomført T1 var jeg overrasket over tiden på 1min 50sek. Vips, så var jeg tilbake på tidsskjema..

Sykkel:
Har har jeg brukt mye tid, penger og lesing for å finne ut hvor hardt jeg kan/bør sykle. Wattmåling på alle treninger, samt jevnlige tester har ledet meg til å bli trygg på at jeg kan sykle på 215-220 nornaliserte watt eller ca. 200-205W i gjennomsnitt, som jeg må forholde meg til da jeg ikke får vist NP på garmin 310 eller cycle ops computer. Var derimot usikker på hva 215NP ville bety i sykkeltid i denne løypa. Planen var jo 4t 57 min, eller like over 5 timer nå som løypa var blitt litt lenger. Da var det bare å legge ut på sykkel rett på 200W, så ville nok snittwatten stige litt når jeg kom til bakkene. 200W skulle vise seg å gi ca. 39 km/t langs innsjøen ved Zürich. Forholdt meg ikke til andre syklister i det hele tatt de første 3-4 milene. Antok at jeg måtte sykle forbi alle i starten for å evt. ta igjen de jeg skulle sloss mot m.h.t. Hawaii plass siden jeg svømmer relativt sett for dårlig. I motvinden som møtte oss etter ca. 4 mil begynte jeg å bruke 10m regelen litt. Kjørte ørlite hardere i bakkene enn det som var planen, men bena føltes bra så..... Nede på flatene igjen gjorde jeg et realt rykk for å komme unna en gruppe draftere som hadde hengt seg på. Fortsatte å presse litt helt frem til vi kom til toppen av bakkene for andre gang etter ca. 140-150km. Da hadde jeg også akkurat tatt igjen en gruppe syklister, selv om disse syklet litt langsomere enn det jeg hadde tenkt, så valgte jeg å være litt taktisk, og spare en god del krefter. Anslo at jeg ikke ville "tape" mer enn maks et par minutter på å sykle litt roligere på 10 meteren bak disse de siste 3 milene, og at jeg kanskje ville få igjen disse minuttene med renter på løpingen. Å, så rett jeg skulle få! Kom inn på 5:06 på syklingen, og ville nok hatt 5:04 om jeg hadde kjørt eget tempo helt inn. Men nå kom jeg inn til T2 med superbein!! Ser likevel at jeg hadde snittwatt på 198, og NP på 221W, og ikke minst at jeg hadde presset litt vel hardt i bakkene. Variability Indeks på 1,11 er litt mye. Hadde fortsatt ingen anelse om hvilken plassering jeg hadde. Produserte 308 TSS på sykkelen.

T2:
Denne gikk mye bedre følte jeg. Med sykkelskoa fast i pedalene er det bare å henge fra seg sykkel og hjelm og ta på joggeskoa. 1min 13 sek er bra. Hentet inn igjen litt av de "tapte" minuttene fra syklingen. "Bare" å perse med ca 10 min på maraton nå så ville jeg komme inn omtrent akkurat til det oppsatte skjemaet....

Løp:
Persen på maraton var på 3t 26 min fra Nice i fjor. Med litt lettere kropp og generelt bedre form mente jeg det var mulig å flytte denne ned på under 3t 20 min. Tester har også bekreftet at jeg på en god dag burde kunne holde 4:40 fart, og altså kunne komme inn på ca. 3t 17 min. Men ikke bare å bestille slike løp; mye må klaffe med næring osv. Ut på maratonen hadde jeg imidlertid så bra løpebein at jeg tok ryggen på en Hawaii kunkurrent selv om han løp i et tempo som tilsa en maratontid på under 3:10. Jeg tolket signalene han fikk ved ca. 5 løpte km dithen at han låg som nr. 10 i klassen vår.

Løp med garmin 310, og hadde full kontroll på både aktuell og gjennomsnittlig løpehastighet. Veldig nyttig slik min psyke er skrudd sammen... Løp helt jevnt på 4:25 pr km, og fortsatte med det også når komkurrenten min falt av litt etter ca 15 km. Jeg holdt faktisk 4:25 tempo helt til ca. 24 løpte km. Passerte 21,1 km og halvveis på 1t 33 min. Hadde da startet på den psykisk (og fysisk) harde tredje runden av i alt fire. Kilometertiden gjorde et lite hopp, og jeg måtte presse meg selv hardt for å holde den på 4:40. Det regnet og blåste også ganske kraftig nå. Hærlig avkjølende, men det er nå engang tyngre å løpe i regn og vind. Tenkte å la psyken og beine få "hvile" litt fra smertene frem til jeg startet på sisterunden.

Sisterunden er nesten lettere enn den tredje, siden du da liksom ser enden på smertene og slitet. Fra start på siste runden presset jeg igjen hardt for å komme ned igjen på 4:30 fart. Det holdt i akkurat 3 km, så var det slutt. Jeg måtte sleppe opp igjen litt, og løp på 4:40-4:45 fart frem til det var ca. 2,5 km igjen. Jeg såg da 2 stk, som også var på siste løperunden, ikke langt foran meg. Siden startnr. er foran, og age-group merkingen er med mikroskrift er det nærmest umulig å se om det er konkurrenter til Hawaii plass eller ikke. Troddde ikke noen hadde løpt forbi meg, og trodde heller ikke jeg hadde løpt forbi noen, så jeg antok at jeg låg som nr. 9 eller 10.

De to løperene foran kunne da meget vel være de to som skilte meg fra 8. plass og sikker Hawaii kvalifisering. En vanvittig sluttspurt startet, der jeg løp på 4:15 fart, og tidvis fortere enn det også de siste kilometerene. Feiet gjennom drikkestasjoner, og løp vel delvis ned en person der (unnskyld!!) Men de to konkurrentene ble borte bak meg i allefall! Ser av resultatlisten at begge var i min age-group, og at de kom inn som nr 7 og 8, litt over halvminuttet bak meg. Så var spurten "unødvendig" men man vet jo aldri!! Spurten sørget i alefall for en maratontid på under 3t 10 min. 3:09:41 er ny pers med 17 min, langt i overkant av hva jeg våget å håpe på, men om man tør å satse litt, så kan man bli belønnet litt stort.


Sluttid 9t 24 min 26 sek,
Spilt: 1:05:00 - 5:06:40 - 3:09:40
Det må kunne kalles å kjøre etter plan!!

Nr. 29 totalt, og 6. plass i age group 35-39. Og ikke minst Hawaii plass!!



Ernæringsopplegg underveis var som følger:
Før start:
Innta totalt ca. 1000kcal før start (Frokost 2,5 t før start: Medbrakt frokostblanding, baguett med nutella og banan. Nutridrink, halv energibar og litt sportsdrikke 45-30 min før start)

På sykkel:
350-400 kcal pr time derav ca 75g karbohydrater.
1 dl nutridrink, 1 gel og 0,75 liter sportsdrikke pr time. (og 1 endurolyte kapsel)

På løp:
1 dl cola og 1 dl vann på annenhver drikkestasjon (ca hvert 15 min) Totalt 3 gel (en etter hver fullførte løperunde) Og en endurolyte kapsel pr runde.

Jeg hadde mitt eneste toalettbesøk i.l.a. konkurransen etter 2 km på løpingen.