mandag 1. juli 2013

Race report Ironman Austria 2013

9:01:45.............et bra triks å begynne med slutten...

I forrige innlegg skisserte jeg noen splitt-tider og ellers betraktninger før løpet. Nå med fasiten i hånd kan jeg vel si at jeg traff ganske bra. (Bomma heldigvis litt)

Plan/mål/antagelse:
Svøm: 1:02
T1: 4
Sykkel: 4:50
T2: 3
Løp: 3:10
TOTALT= 9:09

Fasit:
Svøm: 58:08
T1: 3:29
Sykkel: 4:50:53
T2: 2:14
Løp: 3:07:01
TOTALT= 9:01:45  og 3. plass i M35-39 (Siste "sikre" Hawaiiplass var vel 9:08, så får vi se senere i dag på evt. roll-downs)


Reiste tidlig nedover (onsdag) for å få en skikkelig treningsøkt her nede på torsdagen. Da kjørte jeg hard svømming gjennom  deler av svømmeløypa, kjørte bil gjennom hele sykkelløypa, og syklet gjennom de meste vesentlige delene av sykkelløypa, samt at jeg løp en kort intens økt i løpeløypa. Bodde de 3 første nettene 10-12 km unna byen for å slippe unna alt kjas og mas (og så var det mye billigere..) Flytta inn til hotell 300m fra T1/T2 på lørdag for å ha det enklest mulig på konkurransedagen. Litt lenge å være i "modus" så mange dager som jeg måtte være nå, men det hjalp godt å få support crewet nedover på lørdag kvelden :-)

Sov uvanlig godt før konkurransen, faktisk så lenge at jeg nesten fikk litt knapp tid på morgenen. Over 5 timer søvn natta før IM er luksus!

Ganske sivilisert svømmestert til å være Ironman, så det var bra for meg å få starte i seedet gruppe sammen med proffene kl. 0645) Startet offensivt og langt fremme, og kom fint ut, men hadde fått en "krøll i nakken" på min ellers ypperlige Zoot prophet våtdrakt. Måtte stoppe etter 2-300 meter å rette på denne før det ble mega-gnagsår i nakken. Litt ekstra bredbeint brystsvømming under denne manøveren sørget for at jeg ikke ble oversvømt, og fikk drakta på plass. Den fungerte perfekt de resterende 3500 meterene, og jeg har ikke antydning til gnagsår!!! Men den/de raskeste gruppene forsvant selvsagt der. Var litt ute av kurs etter andre vendingsbøye og ble svømmende sikkert 4-500m helt alene før jeg husket at det var bare å sikte midt inn i soloppgangen for å treffe innløpet på kanalen. Så nesten ingenting i motsolen til tross for ypperlige svømmebriller i Zoggs Predator Flex reactor med glass som tones, og tilpasser seg ulike lysforhold. Greit å vite at ingen andre såg noe mer enn meg i allefall, så takk for knallbra briller, Knott swim! Litt før kanalen samlet naturlig nok feltet seg igjen (skulla bare mangle siden kanalen er ca 10m bred...) Innbiller meg at det gikk styggfort de 900 meteren opp kanalen, i allefall føltes det slik. Skikkelig kult med så mye publikum så tett innpå på svømmingen. Var mildt sagt godt fornøyd når jeg så at klokka viste 58 min når jeg kravlet opp på stranda ved Seepark spa hotel. Fikk ikke noen distanse på GPS, så det stussa jeg litt over. Skulle vise seg utover i løpet at min ellers så høyt verdsatte garmin 910 xt ikke ville spille helt på lag denne dagen....

Fikk til en bra skifting uten noe dramatikk av noe slag, og uten å stresse, gjorde bare akkurat det jeg skulle.

Ut på sykkel fortsatte Garmin-trøbbelet. Fikk ikke opp hverken fart, distanse eller normaliserte watt, og da selvsagt heller ikke forbrukte TSS. Det rare var at jeg fikk opp øyeblikkswatt, puls og tid. Da ble det plan B, med gjennomsnittswatt fra Cycle ops computer på sykkel. Jeg har ikke fått lasta ned de dataene enda, så jeg vet ikke helt eksakte verdier. Men siste gang jeg så på den, så var snittwatten på 218, og altså omtrent akkurat det jeg hadde tenkt den skulle ligge på ( dette skulle vel tilsvare ca +/- 230W i NP dersom jeg har sykla noenlunde jevnt, kanskje litt over?) I ettertid ser jeg en "tabbe" jeg gjorde: Etter å ha hentet inn lederen i M35-39 og deler av proff feltet, så syklet jeg fra disse, og hadde vel opp i mot 2-3 min på dette feltet et stykke ut på andrerunden. Men når vi kom ut i den moderate vinden som var, så kom dette feltet stadig nærmere bakfra (og JA min opplevelse var at det var et FELT. Men de hadde en dommermotorsykkel som fulgte dem mer eller mindre hele veien, så pr. definisjon så jukset de vel ikke...) Midt i siste bratte stigning tok jeg igjen lederen i dame pro klassen; Erika Csomor. Omtrent samtidig kom feltet bakfra opp til meg. Tok et magadrag, og hang meg på dette feltet over toppen på siste bakken. Etter min mening draftet vi alle sammen i flere kilometer i de slakke nedoverbakkene. Jeg hadde samme fart som før, men brukte halvparten av watt innsatsen. Dommersykkelen var der hele tiden, men sa ingenting.... Jeg syklet likevel med en skikkelig dårlig følelse, og var redd for å får en idiotisk tidsstraff for drafting etter å ha syklet solo i 99% av tiden, så jeg la meg sist i feltet på drøøøye 10m. Etter hvert ble det for lett, og jeg syklet forbi når det var ca 10-15 km igjen, og da hang lederen i min AG seg på. Når vi hadde fått litt luke til feltet lot jeg han få gjøre mesteparten av drajobben inn til T2, og la meg bare i sikker avstand bak. Skulle nok ha blitt i det store feltet hele siste runden, da kunne det ha blitt en veeeedlig bra løpe-split. Men slik det ble, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg gjorde absolutt hele løpet selv! Mulig jeg har litt dårlig øyemål, men alle som en i dette store feltet skulle ha hatt tidsstraff. I de få minuttene jeg var en del av feltet var jeg også flere ganger på feil side av 10m marginen - det bare blir slik når det er et stort felt og rullende terreng, med flere vekslinger av posisjoner i feltet. Litt feige dommere? Eller er det slik det skal være?? Vel, vel, nok om det! Kjørte fresubin eple juice style som hovedernæring på sykkel, og plusset på med 3-4 gel og vanlig sportsdrikke. Regulerte væskebalansen og temperaturen med vann, og inntok 3 salttabletter på sykkel. Og sykkelen; Specialized shiv, fungerte utmerket hele veien....!

Etter en meget rask T2 der jeg passerte lederen i min AG, så forsøkte jeg å få opp kilometertider på GPS, men heller ikke det fungerte som normalt i dag. I tillegg hadde jeg fått slått på tastelåsen. Ikke lett å finne ut av dette underveis på løp, så jeg ga f...  Jeg fikk opp øyeblikksfart, puls og tid, og fikk nøye meg med det. Etter et påkrevd toalettbesøk på andre drikkestasjon kom jeg ut i rygg på Erika Csomor. En rygg jeg holdt til passering ca. 10 km.(skulla holdt denne hele veien for hun kom inn akkurat under 9-timer... "Kjerringbank" ble det altså også...) Det ble sportsdrikk og vann frem til 10 km, og mest cola etter dette. Fikk cola i småflasker av min bror Ståle som er sponsor, støtteapparat m.m. (alt i ett) på Coach sone. Av splittene ser jeg at det kanskje ikke var lurt å følge Erika likevel, og etter planen var det i hvert fall ikke.... men vanskelig å se akkurat hva snittfarten er når teknologien ikke helt spiller på lag. Fikk vekslet noen få ord med henne gjorde jeg også :-) Jeg var veldig lett i kroppen de første 12 km, men litt bekymra når jeg måtte begynne å "jobbe" allerede etter 15km.... Passering halvmaraton gikk på ca. 1t 30min, og det var da jeg skjønte at dette kom jeg til å få svi for. Samtidig som det tente et lite håp om både sub 9 totalt, og sub 3 på løp. Menneskehjernen er en merkelig mekanisme... "Knekken" (som jeg inngående advarte mot i forrige innlegg) kom som bestilt fra 27-36 km. Km tiden gjorde et hopp fra ca 4:20 til 4:40. Ørlite skuffende at jeg ikke helt klarte å demme opp for dette med såpass mye fokus på det på forhånd. Kanskje må jeg jobbe enda mer målbevisst med denne biten? Eller mulig jeg bare ikke har sterk nok psyke...? Og som ventet løp jeg kilometertidene ned igjen på 4:20-tallet fra 36 km og inn til mål....! Det er bare slik jeg er skrudd sammen! Ved passering 39 km var jeg helt sikker på å komme under 9 timer når jeg passerte kilometerskiltet på 8t 44min og noe. Over 15 min på 3 km!! det er jo 5:00 fart. Yes, tenkte jeg! Og forspranget til tidsskjema økte jevnt. Ved passering 40 km hadde jeg 8:49, og ved passering 41 km skiltet hadde jeg 8:53:50. Drøye 6 min på 1,2 km er jo lett match! Men merkingen var nok i beste fall bare omtrentlig... Den siste biten som skulle være 1,2 km føltes uendelig lang, og her løp jeg i 4:10 - 4:15 fart. Og når jeg da brukte nesten 8 min , så bomma nok arrangøren med godt over 500 meter (også når jeg har regnet med de 195 meterene som skal løpes etter de 42 kilometerene) Farten bare økte og økte ettersom målstreken aldri dukket opp, og den yrende følelsen av å komme inn på 8-tallet gikk litt over når jeg skjønte at det ble så vidt over på 9 tallet, men jeg var trygg på at det holdt til en Hawaii-billett, så jeg var jo mest fornøyd, tross alt. Visste også at jeg ledet aldersklassen min (men fikk indikasjoner underveis på at minst to av de som startet i hovedstartfeltet kl. 0700 løp styggfort, og nok ville kapre de to første plassene)  Hadde fine løpebein helt til mål, og ikke antydning til kramper før i "innspurten" få km før målstreken, det får meg til å undres om det ikke faktisk burde ha vært mulig å løpe enda litt fortere - sånn ca. 1 minutt og 46 sekunder kanskje..... :-) De nye Zoot Ultra Race 4.0 skoa var forresten ypperlige å løpe i, de blir nok en favoritt fremover!!

Tusenmillioner (det er vel en milliard...) takk til Ståle, Line og Albertine som var "ringside" og heiet og sekunderte fullt på høyde med de beste i verden!! Og takk til dere som satt hjemme å gadd å bry dere om hva en halvgammel gubbe driver med på fritiden sin. Det får meg faktisk til å prestere litt ekstra når jeg vet at mange følger med live....

Og ikke minst takk til Victoria, Isabelle og Michelle som holder ut med en litt sær samboer og pappa, som nok innimellom gjør noen egoistiske prioriteringer. Men NÅ kan vi ha litt mer tid sammen, i alle fall frem til oppkjøringen mot Hawaii starter for fullt.......

Nå venter pallen og slot allocation til Hawaii. ALOHA!