Uten å på noen måte "unnskylde" eller snakke ned egne mål og forutsetninger, så må jeg si at for å være et VM, så la jeg ikke akkurat 110% i forberedelsene og oppladningen til konkurransen. Jeg stilte absolutt ikke uforberedt, men vet at jeg ville ha gjort en del ting annerledes om det var dette jeg virkelig ville satse på. Når jeg i ettertid ser hvor bra plasseringen ble, så er det nesten så jeg undrer på om jeg kunne ha fått et kjemperesultat med å gå all in her..... men NEI, det er jo langt i fra sikkert, og det er og blir 70.3. Selv om det var et supert arrangement med riktig VM atmosfære og alt det der, så vil nok fortsatt Hawaii være min store greie, rasjonelt eller ikke.
La inn en solid treningsuke i syd-Spania frem til tirsdag før konkurransedag, og rakk så vidt hjemom å snu i en dag før en nattevakt på jobb frem til fredag morgen kl. 0700. Med avgang kl. 0905 fra Sandefjord, så ble det både litt hektisk og lite (ingen) søvn, men "valgte det jo selv da... Fikk både sykkel og bagasje helt frem til München, og etter hvert også en romslig leiebil med plass til hele support teamet og reisefølget, som var min bror Ståle, og Ove Haugen - en tidligere og fortsatt god støttespiller og sparringpartner. Takk for en flott tur og god hjelp og support. Bodde på andre siden av innsjøen, og hadde det dermed perfekt med kun noen få km inn til start/mål, og samtidig litt unna att kjas og mas som blir med 5000 Ironman-deltagere, men support m.m. i en liten by.. (det var vanlig IM 70.3 konkurranse på lørdagen mens VM gikk søndag)
Kjørte gjennom sykkelløypa på lørdag ettermiddag når den åpnet igjen etter lørdagens konkurranse, og tenkte: Fy f... han som vant på lørdagen sykla på 2:18 -det kunne jeg ikke fatte at var fysisk mulig. Fikk heller ikke kart og løypeprofil til å stemme, og joda ganske riktig, vi hadde nok bomma på en avkjøring - vi skulle aldri sykle innom Bishoshofen.... Fikk likevel sett 90% av løypa (og i tillegg et kjent skihoppsted :-) )
Med start kl 1120 på søndag, så var det bare å vente i det lengste med å bli grilla ute i sola, så jeg ankom skiftesonen ca halvtimen før denne stengte, og fikk ordnet de siste småtingene.
Ble likevel varmt nok å vente i over en time i over 30 plussgrader...
Var optimistisk mht egen svømme- og sykkelform, men hadde små forhåpninger på løp, siden det hadde blitt mange sykkelmil den seneste perioden... det var puljestert ihht Age Group, og dermed ca 300?? i min startpulje. Jeg la meg omtrent midt i feltet, og langt fremme. Kom veldig godt ut, og fulgte faktisk omtrent fronten av feltet første 100m, men ble så pakket skikkelig inn, og havnet i et par reale "slosskamper". Ble nok litt passiv og unnvikende etter det. Skjønt "litt" er vel et understatement - før jeg visste ordet av det, så befant jeg meg helt alene kanskje 70-80 meter til høyre for resten av feltet. Det ble ikke noe mer slåssing i feltet kan du si.... Var kanskje ikke mentalt forberedt på så mye slossing i et så lite felt - men DET er jeg i alle fall nå minnet på før Hawaii. Forsøkte å gli inn igjen mot ca riktig side av innsjøen om ikke annet, men hver gang jeg så opp, så var jeg like langt unna bøyene og resten av flokken. Kan nok ikke skylde på strømforholdene heller! Tangering av vendingsbøyene klarte jeg å få til, men på tilbaketuren så bar det ut til høyre igjen. Helt bortinatta navigering med andre ord, skjønner ikke hvordan det var mulig i verdens enkleste svømmeløype som var 935m rett frem, 30m til venstre og 935m tilbake.... Som du skjønner, så ble det ikke mange føtter å ligge bak. Jeg følte likevel at jeg svømte minst OK pluss, bare alt for langt. (Garmin sier nesten 2070m) Når jeg da svømte på 30:22, så er det mulig jeg hadde vært nede på 28-tallet, og dermed fornøyd, med litt bedre nautisk orientering... (ja - jeg er utdannet, og jobber som navigatør....)
T1 var lang, men forløp sånn omtrent som den skal.
Var litt spent på om jeg hadde så mye punch i bena som jeg antok på sykkel, og jeg syntes det svarte bra allerede fra start. Ikke "normal" opplevelse ut på syklingen, der jeg vanligvis fyker forbi mange i starten, man merker at nivået var "litt høyere" enn i en vanlig 70.3 konkurranse. Jeg plukket likevel syklister jevnt og trutt. Etter ca 10 km kom det en so tok igjen meg, og det var bare å legge seg drøye 10m bak, å bli fraktet inn i stigningen. I bakken fortsatte kjøret, og jeg måtte jobbe ganske hardt for å "bli med" oppover. og bakken var laang; 14 km totalt, men et par bratte km i hver ende. inn i det bratteste partiet mot toppen var faktisk 2-3 stykker av sykkelen og gikk!! Her slapp jeg også taket i mitt lokomotiv, og holdt med klokelig under terskelwatt. Akkurat her ble jeg faktisk syklet forbi av 5-6 stk... Over toppen, så hadde jeg bestemt meg for å kjøre ganske friskt utfor, og plukket sikkert 30 plasser på nedkjøringen. Mye merkelig utforkjøring, og jeg måtte over i venstre kjørefelt ved et par anledninger, uten at det på noen måte var noen fare involvert i det, men med streng håndheving av reglene, og en dommersykkel der akkurat da, så kunne jeg vel faktisk ha blitt disket!? Sikkert tåpelig å ta denne risikoen, men tenkte ikke engang på det der og da, siden det var den mest naturlige ting å gjøre i de situasjonene som oppstod. Etter det bratteste partiet, så var det et langt strekke med slakt utfor. Her var jeg dessverre ganske alene, men så noen et godt stykke foran, og ønsket å få litt hjelp i de lange flate partiene på ca 40 km inn til T2. Jeg kjørte derfor hardt i en periode for å komme opp til dem, og fikk etter hvert kontakt. De siste 3 milene var vi 3 stk som jobbet lovlig og bra sammen. meg selv og 2 dansker fra min AG. Vi tok igjen mange på siste milene, og jeg hadde fremdeles gode bein, og var like under planlagt wattbelastning. For å gi meg selv en liten mulighet til å løpe noenlunde bra, så roet jeg helt ned de siste 2-3 km, og nærmest trillet inn til T2. Syklet på 2:23:43, og jobbet meg opp fra 133 til 23 plass! Det var langt bedre enn ventet. Men ante jo ikke dette når jeg var i T2 - siden det ikke var lett å få oversikt/telle sykler.
T2 gikk også ca. etter planen, mistet visiret på hjelmen, men kastet ikke bort 3 sek på å snu for å hente det...
Følte meg bra når jeg løp ut, men allerede etter 2 km kjente jeg at løpebeina ikke var noe bedre enn fryktet... utgangsfart på 3:55 ble endret til 4:10 - og så startet kampen. Mine to danske venner fra syklingen fikk hammeren raskt, og førstemann gikk allerede etter 3 km. Andremann sto og tøyde etter 4 km. det var altså ikke bare jeg som ikke hadde helt dagen på løp. Ved passering gjennom byen første gang fikk jeg sekundering på at jeg var ca. 6 min bak teten i min AG. Nærmere enn jeg trodde altså, men hvilken plassering jeg hadde da det ante jeg ikke. Tenkte vel at det måtte være sånn rundt 50??? At det ville bli varmt regnet jeg jo med siden det var drøye 30 grader, og dermed at tiden kunne bli bortimot det samme som jeg hadde i varmen i Italia i Juni, altså nærmere 1:28. Planen var likevel å sikte på 1:25 som burde være fullt mulig, men skjønte tidlig at dette ikke var dagen for det. Det gikk skikkelig tungt helt frem til rundt 15 km, da fikk jeg en opptur, og hadde 3-4 km med godt driv ned mot 4:00 fart, men ved 19 km når spurten og oppturen burde komme, så gav jeg nesten f... Holdt det noenlunde sammen, og holdt plasseringen min, men orket ikke å mobilisere til å ta ut det aller siste. 1:31:25 er vel det sakteste jeg noen gang har løpt på en 70.3 konkurranse, varme eller ikke.... Heldigvis ikke sååå overraskende at det ble slik, og har vel god tro på at de neste ukene vil bringe meg tilbake til (og en del over) normal løpsfart.
Totaltiden ble da 4:33:50, som gav 18 plass i M40-44. Veldig fornøyd med plasseringen, men svømme og løpeprestasjonen var jeg ikke fornøyd med. Alltid lett å kutte minutter av sluttiden sin etter at men er kommet i mål: "Dersom om att vissom" og så videre. Det var laaangt opp til seieren, med ikke avskrekkende 5 min opp til topp 10, og 9 min opp til pallen. Med en solid jobb i året som kommer, og et optimalt løp, så kanskje det er muligheter i Australia neste år?? Vi får se...
Mange takk til familie og alle støttespillere som gjør det mulig å holde på.
Fuji Norcom sykkel fra Birk sport og SS-80 hjulsett fra Unaas var en knall kombinasjon også denne gang. Hjelm og briller fra Rudy Project og løpesko fra Salming. (løp i dame! speed modellen denne gang, og det var i alle fall ikke skoene sin feil at det ikke gikk fortere.. :-) Og sist men ikke minst nok en gang takk til Smartfish!
Nå er det bare å nullstille, og gjøre jobben 100% de neste ukene frem mot Hawaii.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar