mandag 12. oktober 2015

VM Ironman på Hawaii



Hadde vel egentlig skapt litt forventning og fallhøyde med å si at ingen av de andre konkurransene i 2015 var av særlig betydning - KUN Hawaii som gjaldt for meg denne sesongen. Var dette bare en grei unnskyldning for å kunne levere "bra" plasseringer,  men ikke topp prestasjoner, gjennom de likevel relativt store konkurransene som jeg tross alt deltok i tidligere i sesongen? (3.plass i IM 70.3 Pescara. 3. plass i IM 70.3 Haugesund. 4. plass i AXTRI og 18.plass i VM 70.3 i Østerrike) Må innrømme at jeg innimellom var litt undrende selv.... Men jeg VET jo at om jeg skal prestere på mitt absolutt beste, så må jeg virkelig gjøre jobben 100% i forkant, på alle områder, og det hadde jeg jo ikke gjort før nå inn mot VM på Hawaii. Lett å være "breial" i ettertid når det har gått bra, men selv om det er mye vitenskap bak det å komme i knallform, så er det alltid en viss usikkerhet og X-faktor inne i bildet.

Inngangen til konkurransen ble satt allerede i fjor når Allan flyttet den norske løyperekorden ned til 9:15:50. Målet mitt var å sette ny rekord! Som vanlig så lekte jeg en del med tall, og veide opp mot realisme; hvordan fordele innsats mellom sykkel og løp for raskest mulig sluttid? For på svømmingen hadde jeg kun mål om å kopiere 1:05 som jeg hadde i 2013, og var bra fornøyd med. På mine to starter i 2011 og 2013 har jeg fått det tøft på løpingen i varmen, og endt opp på hhv 3:21 og 3:27 - det sier seg selv at det ikke blir rekord av de løpssplittene. Etter mye kalkulering, analysering av egne og andres tidligere resultater (og bruk av "Best bike split" programvaren osv.) så endte jeg opp på denne planen:
1:05
3
4:52
3
3:11
= 9t 14 min  og dermed ny rekord med en knapp margin.

Abisiøst å sette 3:11 på løpingen når det betyr 10 min forbedring av løpiingen fra tidligere år, men jeg sa tidlig at jeg skulle løpe under 3:15, og det måtte også uansett til om det skulle bli rekord. Kanskje passivt å sette 4:52 på sykkel når jeg hadde 4:49 i 2013 på en litt dårlig dag?? NEI, for i 2013 var det superforhold....

Med fasiten tilgjengelig nå etter løpet, så må jeg innrømme at jeg er litt stolt over kombinasjonen plan/gjennomføring. Løpet hadde nemlig disse split tidene:

1:05:36
3:12
4:51:04
2:54
3:09:32
= 9t 12 min 18 sek (bommet jo "grovt" på løp :-) men heldigvis riktig vei...)

At jeg treffer så presist er jo selvsagt også en del tilfeldig mht forhold osv, men f.eks så tar programvaren Best Bike Split høyde for sannsynlig vær (vind)-forhold på konkurransedag ut fra statistiske data for angitt dato og klokkeslett! de seneste x-antall år, så en stor grad av kvalifisert gjetning er det så definitivt likevel.

Til forandring fra tidligere år, så skulle jeg sykle virkelig hardt i starten for å komme opp i feltet, og dermed forhåpentligvis kunne nyte godt av å ligge på 10m til de som sykler mer i mitt tempo. Hadde derfor høy watt output den første timen, før jeg hadde så jevn watt som mulig de neste 3,5 timene, og bevisst syklet svært lett siste 20 min inn til T2. En litt annerledes plan m.a.o. Hadde dermed over 250W første timen, og 180W siste 20 min, mens midtpartiet var mer normalt rundt 220-225W. Totalt så ble Normalisert watt på 223 som var 5W mer enn planlagt, og det Best Bike Split programvaren indikerte at jeg måtte ha for å sykle på 4 t50 min med statistiske forhold og med mitt oppsett på utstyr og posisjon på sykkelen. Altså veldig presist! Sykkelforholdene var nok hverken veldig lette eller veldig tøffe, men en helt vanlig dag i Kona. Vi hadde faktisk generelt gode forhold i 13-14 mil, men fikk tøff motvind derifra. (Med denne watten i 2013, så hadde jeg nok syklet på rundt 4:40....?)

Må innrømme at det satt langt inne å slippe opp såpass mye så lenge før T2, men jeg ville ha GODE bein ut på løp! Merket jo også at det ble veldig varmt når vi nærmet oss T2. Temperaturmåler på sykkelcomputer viser at det var 34-35 grader de siste 2 timene på syklingen, og det er en god del varmere enn normalt selv for Hawaii. Jeg var veldig påpasselig med å kontinuerlig helle vann over meg for å holde kroppstemp så lav som mulig underveis på hele sykkeldelen - og var bortimot kontinuerlig gjennombløt...

Inn i T2 så kjente jeg at dette skulle bli en VARM løping, men samtidig så hadde jeg meget gode bein etter den rolige avslutningen på sykkelen. Jeg klarte å "telle" sykler i T2, og da vet du at du er langt fremme i feltet :-) Jeg anslo at jeg var ca topp 100. Fasit sier nr 106 inkl. dame og herre proffer.

Etter den lille kneika ut av T2 så kikket jeg ikke på gps, men la meg på den farten jeg følte var "komfortabel" og løp slik i noen minutter før jeg sjekket klokka: 3:45 i km tid. Ok, det er uansett for fort. Roet bevisst ned og løp moderat og kontrollert til neste km tid kom opp: 4:00 og fremdeles mye fortere enn jeg hadde tenkt, men når jeg løp veldig lett på denne farten, så tenkte jeg at det fikk bare stå til... jeg kunne sikkert trenge litt "minutter i banken" til varme-helvetet som ventet på Queen K. highway. Ut av T2 fikk jeg også sekundering på at jeg var nr. 2 av de norske og ca 10 min bak Lars Christian, og da tenkte jeg faktisk at med en superløping så skulle han få kamp til døra om å bli beste nordmann (og evt. ny rekordholder...) Overraskelsen var derfor stor når jeg tok han igjen allerede etter ca 7 km. Det var tydelig at varmen allerede hadde tatt det beste ut av ham. Virkelig synd at han ikke hadde helt dagen for han har kapasitet til minst pallen tenkte jeg når jeg passerte. Egne tanker om pallplassering var fremdeles 100% fraværende. Jeg løp styggfort de første 16-17 km, og km tiden var stadig under 4:00, men med et toalettbesøk og ekstrem påpasselighet med å innta mye drikke og næring og sørge for nedkjøling med myyye is i ALLE drikkestasjoner, så ble snittfarten likevel mer "normale" 4:10-4:15. Hadde i alt 3 toalettbesøk underveis på løp (det var ikke mulig å få presset ut en dråpe mens jeg løp, så jeg måtte innom toalettet 2 ganger for urinering, og det tredje besøket var åpenbart at måtte foregå inne på et toalett, da noe annet hadde vært i overkant ekkelt...)

Ut på lavaslettene på Queen K. så begynte farten å merkes, men jeg løp fremdeles på 4:15-4:20 fart, og med etterlengtede næringspauser med mye nedkjøling på alle matstasjoner så ble snittfarten likevel pene 4:25-4:30. Møtte proffene langt ute på Queen K. og skjønte da for alvor at jeg var i ferd med å gjøre et godt løp, for tidligere hadde jeg jo møtt dem inne i byen... Først ved Energy Lab så begynte jeg å virkelig måtte jobbe med meg selv. Det var også her jeg begynte å telle plasseringer. Etter det mitt slitne hode kunne kalkulere, så måtte jeg da være fryktelig nære topp 50 totalt? Kunne det være mulig? Videre begynte jeg også for første gang å fundere på om det da kunne holde til topp 5 og podium i klassen min?? Hadde jo en drøm om topp 10, men ville ha vært fornøyd med topp 20 også. MÅLET var jo løyperekorden. Etter en hard kamp opp bakken fra Energy Lab, så løsnet det litt igjen, og jeg kunne fortsette å løpe på 4:20 fart, og altså med alle "pausene" i drikkestasjonene fremdeles holde snittfarten under 4:30 som tilsier 3:10 i løpssplitt. Jeg hadde stålkontroll på at jeg måtte løpe på under 3:12 for å ta rekorden! Dere vil sikkert ikke tro det, men allerede ved passering 35 km var jeg helt sikker på at dette gikk veien! Løp greit på 4:20 fart og tok meg tid til å safe med "lange" stopp i drikkestasjonene for påfyll og nedkjøling. Kroppslig og muskulært var jeg i forbausende fin form, men føttene var kjøttkaker etter å ha vært gjennomvåte i maaange timer. Merket at mer eller mindre hele fotsålen var "løs" på høyrefoten, men heldigvis med relativt lite smerter. Selvsagt merket jeg kjøret, men fremdeles var dette kontrollert! Første "målpassering" (den mentale ved 40km) finner sted på Toppen av Palani road. Herifra er det bokstavelig talt bare nedoverbakke inn til mål. 2 km med seiersrunde og ellevill jubel.... Forsøkte å spurte litt siste kilometeren, men tapte den spurten ettertrykkelig mot en danske og en annen kar, men gav egentlig fullstendig f.... Hadde også underveis helt glemt noe mer tankevirksomhet rundt plasseringen i klassen min. Kom på det akkurat når jeg så målseglet og tenkte på de 2 som løp forbi på de siste meterene..... Men gleden av å se 9:12 på tavla når jeg krysset streken var mye større enn å evt miste en plassering eller to! Etter 10 sek med pur glede, så sa kroppen og hodet tydelig ifra om at NÅ vil vi også hvile. Ble skikkelig svimmel og uvel og måtte støttes mot medic-teltet, men kom meg til hektene før vi var fremme der, så jeg fikk en kopp vann og slapp videre til athlete garden :-)

Når jeg analyserer løpingen nå etter løpet, så er jeg meget fornøyd. Løpingen på Hawaii er ikke lett. Ikke bare er det varmt og med høy luftfuktighet, men det er faktisk også over 300m høydeforskjell... På konkurransedagen i år var det i tillegg også faktisk en del varmere enn det som er vanlig. Jeg skal absolutt ikke skryte på meg noe som helst, men jeg er 99% sikker på at jeg med denne løpsprestasjonen hadde løpt sub 3 i "normale" løype/temperaturforhold (altså ikke her på Hawaii) men f.eks. i Klagenfurt, Barcelona eller liknende. (Jeg ser av loggen at jeg brukte ca 3 min bare på toalettbesøkene, og ytterligere totalt  drøyt 6-7 min i drikkestasjonene i tillegg til varmebelastningens betydning...) Dette bekrefter testene jeg har gjort den siste tiden som har vist at jeg aldri har løpt så bra som nå! Morro.

Etter noen hyggelige minutter ble jeg gjort oppmerksom på at jeg sannsynligvis var på pallen i min AG. Måtte krøke meg bort til resultatservice og sjekke, og joda ganske riktig; nr 3 i klassen min og nr 45 totalt stod det. (viste seg å være 47 siden topp 2 dame pro også var foran...) En fantastisk bonus og nok en opptur på en allerede kanonbra dag. Slik ser premien for 3. plass i Ironman World Championship ut:



Må også innrømme at det er litt tilfredsstillende at totalplasseringen min er bedre enn det Allan Hovda hadde når han satte rekord. Ikke fordi akkurat den plasseringen betyr såååå mye, (topp 50 i totalt i VM Ironman er absolutt en prestasjon å være stolt av, men det var ikke det som var fokuset mitt) men det viser med stor troverdighet at løpet mitt var en god prestasjon, og ikke bare en god tid satt på en dag med lette forhold. For forholdene var i beste fall middels. Løpingen var nok noe av det varmeste som har vært? Vi fikk riktignok litt skyer siste halvtimen, men ellers så ble vi stekt i solen på hele løpingen. Som Jan Frodeno sa i talen sin på premieutdelingen når det begynte å regne: "NÅ regner det!? I går hadde jeg lett gitt halvparten av premiepengene (altså halvparten av $120 000) for å få noen dråper regn på en glødende kropp.."

Kunne ha skrevet myyye om hva jeg har gjort av forberedelser til dette løpet, men det blir nok litt for de veldig spesielt interesserte, så jeg lar være. Men jeg kan nevne at innkvartering i hus uten aircondition er en av tingene - og ja det er varmt og klamt, men gir god varme-akklimatisering og ikke aircondition-hals...
Og videre er mat medbrakt fra Norge en annen ting. Osv. Osv.

Må selvsagt takke min nærmeste familie og hele det store støtteapparetet (storfamilien med foreldre, søsken, og hele hurven) som også i år er med til Hawaii :-) De heier for 100 og gir en god og nødvendig trygghet i hverdagen. Min samboer Victoria fortjener absolutt også cred: Det blir bl.a. vasket en solid mengde med treningstøy ila et år....og jeg får også frihet til den ene egotrippen etter den andre i form av treningsleire i inn- og utland ila lange forberedelser. Takk, det er helt avgjørende!

Og til sist takk til Smartfish næringsdrikker og hele Team Smartfish-Fuji for positivitet og livs/trenings-glede....og spesielt Kari Flottorp Lingsom som gjør en stor innsats på mange områder for teamet, og spesielt med å legge til rette, og skaffe gode støttespillere på utstyrsfronten.

Folka i Fredrikstad triatlonklubb, som består av en herlig miks av personligheter, fortjener også en takk.... 

Utstyret jeg benyttet i konkurransen var bl.a:
Fuji Norcom 1.3 fra Birk Sport
Hjul fra Unaas SS-55/SS-80 kombinasjon
Hjelm og briller fra Rudy Project (Sportsbrille, Provista)
Salming speed løpesko.

Sikkert glemt noen her jeg fremdeles koker litt i varmen, men dere skal alle vite at jeg setter stor pris på alt som blir lagt til rette for at jeg skal kunne yte så bra som mulig. 

  
 
 
MAHALO!

2 kommentarer:

  1. For en fantastisk prestasjon! Gratulerer!! Du skriver også veldig bra, og det er både motiverende, inspirerende og artig å lese dine tanker fra en lang dag i varmen. Gratulerer igjen! Og for oss spesielt interesserte hadde det vært artig med et skikkelig nerdeinnlegg med mer om forberedelse du gjorde i forkant ;) Mvh, Sissel Mørtvedt

    SvarSlett
  2. Hei og mange takk! Mulig det kommer noe mer detaljer om forberedelsene etterhvert, det er flere som har ytret ønske om det...

    SvarSlett